Vesla lever i hovedsak med mammaen sin, og det er meg. Det er mye som rører seg i vårt liv, og av og til hender det ting som egner seg på trykk i varierende grad..
I de første leveårene til Vesla måtte vi ofte inn må veie henne, og hun ble funnet for lett. I sammenheng med at hun var så ofte syk, begynte jeg å bli frynsete av alt maset om jenta, spisevaner og kosthold. Helt til…
Etter det har vi gitt oss katta i hva vekta sier og sakte men sikkert kommet oss på «normalen». For ungene passer seg selv og er perfekt i kraft av seg selv!! 💪💪💪
Da var Halloween over for denne gang. Hos oss ble den veldig amputert. Vesla lå med 39 i feber. Hun insisterte likevel på å få sminke seg. Hun måtte være utkledd for å dele ut godis om ikke annet.
Rart med set, men når lille hjerteungen er syk vil jeg gjerne gjøre det beste ut av alt, så når hun spurte om å få til naboene, sa jeg ja. Det var ett hus så var hun tilbake. Hun klarte bare ikke. Huff! Da fikk jeg unektelig vondt av henne.
Hun krøp tilbake på sofaen og inntok horisontalen.
Det var likevel hyggelig at klassevennene kom innom og ønsket henne god bedring, og når venninnen kom innom for å vise frem kveldens fangst, delte hun godis med Vesla. Jeg blir nå litt mjuk om hjertet av disse ungene. De krangel så filla fyker den ene dagen, men har all verdens empati for hverandre når noe står på.
I dag er det ny dag, og Vesla og jeg skal planlegge Halloween-party hjemme. Litt feiring må hun også få.. ❤
