Det virker unektelig som det har gått sport i å føle seg krenket. Vi lar oss krenke av det meste i samfunnet for tiden. Vi lar oss fornærme på egne og andres vegne. Ordet krenkefest er blitt en kjent frase.
En krenkelse handler om at det er noen som devaluerer deg som menneske og som gjør det vanskelig å forsvare seg. Det har å gjøre med at det er maktforskjeller mellom den som krenker og den som blir krenket. Man krenkes av at noe man holder for å være viktig og verdifullt, blir latterliggjort. Krenkelser er kognitiv og emosjonell, og en subjektiv opplevelse. Men det er viktig å poengtere at man selvsagt skal si ifra når noen ytrer hatefullt mot andre, men det betyr ikke at alt skal tolkes hatefullt bare fordi det kan forståes slik. Man må se en uttalelse ut fra den kontaksten det blir sagt i, og ikke bare tolke ut fra et fragment av helheten.
Men det er krenkefest i samfunnet, og det går av og til vel langt spør du meg. Vi krenkes av alt og alle. Gud nåde den som er uenig i noe, og ytrer sine meninger. Man skal jaggu ha ryggrad for å stå strak i stormen som muliggens kommer, for hylekoret er der momentant. Jeg tenker på Kjersti Grini sin uheldige uttalelse på Farmen om den svarte kua, som ikke engang var en mening eller holdning, men rett og slett en ubetenksom kommentar. Herlighet for et harabald det ble i kjølvannet av det. Det var bokstavligtalt gråt og tenners gnissel etterpå. Det til tross for at hun ble korrigert av de som stod rundt ganske umiddelbart for uttalelsene. Og for et mediastyr!
Så hvorfor er det jeg synes det går for langt? Vi har ytringsfrihet i Norge. Noe som jeg skatter veldig høyt. I tillegg har også hver og en av oss evne til selvstendig tenking og gjøre oss egne betraktninger på livet. Derav mangfoldet blant oss. Det er mange som har kontroversielle meninger i forhold til de fleste andre og velger å ytre disse i offentlig rom. Og det er i skjæringspunktene mellom det kontroversielle og allmenn aksepterte at man kan finne ny kunnskap og utvikling.
Da er det utrolig trist at krenkekortet blir dratt frem stadig oftere.
De som er overvektig blir ofte mobbet, og det er IKKE greit, men mange lar seg også krenke dersom det blir snakket om at tjukke mennesker er en økende representantandel av pasienter innenfor helse. Dersom noen snakker om strategier for å få sunnere holdninger til vekt på dagsorden ropes det opp om usunne holdninger om kropp. Vi kan ikke la oss krenke for at noen påpeker at vi har stadig mer usunne vaner som vi burde gjøre noe med. Det er jo en kjennsgjerning. Men man skal ikke mobbes, det er et hårfint skille der.
Innenfor embeds-apparatet ble det i fjor gjort endringer, slik at vi kvinner ikke skulle føle seg krenket over stillingstitler. Bort med brannmann og politimann, nå er det betjent som gjelder. Kan ikke si det bryr meg, men så er jeg jo ingen av delene da. Men gud forby, det heter fortsatt jordmor.. Menn! La dere krenke!
Så til det som ofte gjør meg klin forbannet! Stakkars Pippi! Pippis pappa var negerkonge, og i en av filmene leker hun kineser og drar øynene sine skjeve. Det er sårende det! Pappaen omskolerte seg til sydhavskonge, og vi får nok ikke se Pippi leke kineser mer. The Pogues skrev “The fairytail og New York” hvor Kirsty Mc Coll, men sangen ble boikottet i en periode fordi deler av teksten kan virke støtende. Det virker som om vi glemmer konteksten her! Pipp ble skrevet i 1945 og The Fairyail og New York” i 1987. Det var en del av det normale på den tiden. Vi kan ikke sensurere historien fordi vi etterpå har forstått at dette ikke var noe særlig!! Man må stole på at alle skjønner at tidene har forandret seg og tro på at menneskeheten har utviklet seg fra 1945 og frem til nå.
Så er det de som lar seg krenke av kulturell appropriasjon, det vil si at man tar med deler av en annen kultur i en annen. Det er de som mener dette viser manglende respekt for minoriteters og svake gruppers kulturuttrykk. Vi skal ikke lengre kle oss ut i indianerkostymer eller ha rastafletter i håret for da krenker vi minoritetene.
Mange nordmenn krenkes av ikke etnisk norske nordmenn iført bunad. Noe så teit! Og ikke bare hvem som bærer bunad gir grunnlag for å føle seg krenket, for det finnes altså de som får sydd bunaden sin i Kina, og det er ikke greit. I Kina?! Da bør det ikke kalles for bunad nei! Og én ting er helt sikkert: Kom ikke med et flagg på 17. mai som ikk er det norske, for da..!!!
Vi krenkes altså for bagateller som ikke egentlig er viktige i den store sammenhengen. Lager et sabla leven for alt som kan lages leven om. Woke kulturen er i høyeste grad levende! Woke kultur er i følge wikipedia digital knebling, utestengelse og kansellering av mennesker som ytrer seg på tvers av det woke-kulturen mener er anerkjent. Fenomenet er blitt kjent som «den digitale gapestokken»
Nå begynner vi å nærme oss den berømte munnkurven, og da kan vi sikte mot ytringsfriheten med et skjevt blikk. Den kan lett bli stående i fare når man undertrykker synspunkter og fakta for å forhindre at man støter noen grupperinger.
I vår søken etter å opptre korrekt for å ikke krenke noen kan vi opp med å ofte sannheten på korrekthetens alter.
Vi er en selvhøytidrlig gjeng som blir krenket for skt. Er helt enig med deg.
Samfunnet er blitt helt sjukt!