Det var deilig å komme seg tilbake til jobb selv om vi har hatt ei flott påske forholdene tatt i betraktning. Vesla er tilbake på hjemme-skole og sitt sedvanlige gode humør. Not!
Nå tror jeg unge lovende begynner å bli lei. Sikkelig lei! Det skjønner jeg egentlig godt. Hverken mamma’n eller Mimmi-ungen strekker til nå som savnet etter klasse-vennene begynner å bli merkbart. Det var ei rimelig ilter frøken som mammaen gladelig forlot hjemme for noen timers adspredelse på jobb. Ingen tvil om at hun kjeder seg.
Da jeg kom hjem tror jeg statusen min avanserte til verste dusten i universet. Det startet med at jeg ba henne komme å rydde opp etter seg. Huset har stort sett sett ut som et katastrofe-område når jeg har kommet hjem, men jeg har liksom tenkt at det blir bedre når vanene med hjemme-skole får satt seg. Det har det altså ikke gjort, og rydding..Det hadde hun ikke lyst til. Så rolig som man kan når man finner rot overalt, gjentok jeg at hun fikk dra rumpa opp av sofaen og begynne å rydde. Nope! Det hadde hun ikke tenkt å gjøre. I tillegg fant hun ut at det var lurt å svare mamma’n noe flåsete.
Jeg spurte litt irritert hva dette var for oppførsel, og hun bare trakk på skuldrene og ga egentlig katta i meg. Hun hadde brukt all tiden sin på data/TV for i dag, men likevel satt hun bare å så demonstrativt ned på telefonen.
Det var fra null til hundre på no time!
Jeg var rimelig grinete og ba henne komme seg opp å rydde det jæ*** rommet! Det er liksom en grense for hvor lenge jeg gidder å dille med henne. Jeg kjeder meg faktisk ganske mye jeg også! Jeg syns heller ikke det er spesielt morsomt å være hjemme hele tiden, og i såfall ikke hvis det er rot overalt!
Det smalt i dørene og ble trampet i gulvet. Mor overså demonstrativt, bet tennene sammen og blogget litt for å holde roen. Jeg skjønner at hun er lei, men det betyr ikke at vi slakker opp på reglene her hjemme og lar det bli fullstendig galehus. Vi må ha struktur ellers blir jeg sprø! Og det gagner INGEN!
Pedagogene kommer sikkert og forteller at man må være på lag med jenta. Være rolig og behersket. Fortsette og gi rolige og tålmodige beskjeder. Til slutt vil hun forstå at hun vinner på dette, kontra at gevinsten uteblir ved at hun ikke gjør som forventet.
Det gidder jeg ikke! Jeg gir faktisk jamt pokker i pedagogikk i dag! Det er såre enkelt. Hun får rydde det rommet koste hva det koste vil. Når hun da spør hvorfor hun absolutt må rydde, er svaret enkelt.
-FORDI JEG SIER DET. FERDIG SNAKKA!
General Mamma har fått nok av dikking og dilling for ei stund. Nok er nok! Nå vil jeg ha huset i orden igjen!
Har du lyst, kan du følge oss på Facebook og ikke minst på instagram.
