Velger du jobb foran barnet ditt?
Categories Blogg, Mellommenneskelige relasjoner, Samfunns-sytAv og til slites jeg mellom rollen som mamma og som Heidi, men mest vanskelig er det å velge mellom å være mamma og arbeidstaker. Det er ikke vanskelig å legge bort Heidi til fordel for mamma, men litt vanskelig å alltid velge mamma foran arbeidstaker. Det er da jeg sliter litt. Hvem velger vel arbeid før barnet sitt? Og ikke minst, det er vel høyst politisk ukorrekt å innrømme at man gjør det?
Det rare er at jeg tror en pappa ville fått en mye mildere reaksjon enn at jeg som mamma hadde gjort det samme. Det er liksom biologisk nedfelt at mammaen stiller opp for barnet foran det meste. Men ikke denne mammaen altså..
Da Vesla ble 15 år var vi sammen på morgenen, og hadde en fin frokost. Så dro hun på skolen og jeg på jobb. Meningen var at vi skulle spise brunsj sammen før vi dro hver til vårt for en stund, men så kom det noe viktig opp for min del. Jeg ble forsinket, og måtte skrinlegge planene med håpefulle. Kontoen hennes ble kopensert slik at hun kunne dra på shopping med en venninne, men samvittigheten min var ikke helt ren. Etterpå dro jeg på en event gjennom jobb, og var ikke hjemme før i titiden på kvelden, og jeg kjente på en ikke god magefølelse mens jeg var på tur til bursdags-ungen.
Nå skal det sies at å velge bort en fødselsdag er litt sært, selv for meg, men jeg undret meg likevel. Er det mer legitimt at en mann velger jobb foran barna sine enn om en kvinne gjør det?
Selv biter jeg av alt av kommentarer som går på forventet kjønnsrollemønster.. Men når det er sagt, så tenker jeg at dette med jobb vs. unger kan sees fra en annen vinkel; For å kunne finansiere ungens behov og velferd, så er man nødt til å tjene inn disse midlene. – Og for de fleste av oss, så kan dette kun oppnås igjennom jobben. Det er m.a.o jobben din som sørger for at Vesla har mulighet til å drive med dans og drill, at hun har de ‘rette’ klærne, får delta på skoleturer, gått i bursdager, kino og fest hos venner, osv, osv. Og ser man sånn på det, så blir det brått ikke enten-eller lenger, men snarere at jobben er en sentral del av prioriteringen av barna 😉
Det er sant, men jeg tror fortsatt samfunnet har en større forståelse for at pappa ofrer den kvalitative tiden, fremfor at mamma gjør det, men det kan like gjerne være med selv som møter egne holdninger i døra.