Ja, så var det definitivt over. Tre års forhold som kom til en ende. Det har vært det som kalles på godt unorsk, “hell of a ride!” Jeg har gått noen runder på om jeg skulle skrive noe om det, for det var jo ikke akkurat et vakkert brudd. Tyrkisk temperament blandet med nordnorsk forbannelse. Ja, det sier seg vel selv at det ikke var noe sårbart og sart over det bruddet.
I ettertid må jeg bare le, for sannelig ble det egentlig morsomt nok.
I sommer da jeg var hos han, var det et skikkelig vepsebol mellom oss. Vi kranglet og diskuterte over en lav sko, og han strøk på dør i raseri mer enn en gang. Ene natten kom han ikke tilbake før på morgenen, og jeg ga meg katta i hvor han hadde vært. I hvert fall i utgangspunktet. Rett før jeg reiste ned nå, spurte jeg han hvem han hadde vært med den natten. Han fortalte han hadde sittet og tatt noe whiskey med noen venner.
Jeg visste alt at historien var en annen, og hadde han fortalt sannheten kunne kanskje ting vært annerledes. Så jeg dro nedover, fylt av bange anelser. Dette kunne bli ille.. Jeg kjenner meg selv så godt at jeg faktisk kunne ha levd videre med et feilskjær, men løgn er det lite aksept for hos meg.
Så når Tyrkia møtte Nord-Norge gikk det som det måtte, og Tyrkia ble reist rakt åt de store dype skoger og Nord-Norge skulle tilbringe resten av ferien i ensom majestet. Jeg hadde hatt behov for en avklaring, og den hadde jeg fått. Dette var nå avsluttet en gang for alle. Likevel bestemte jeg meg umiddelbart for at dette ikke skulle forringe resten av ferien min. Ingen tid til sure miner eller sutring. Jeg er voksen, og jeg visste hva jeg gikk til da jeg gikk inn i dette forholdet.
Så da var det bare å nyte ferien. Og for en fin ferie det ble!❤️
Dagene ble startet med en solid gåtur hver morgen. Det var fantastisk deilig. En morgen gikk jeg oppover fjellet på en form for kjerrevei. Det var litt overskyet, så en fin dag for å gi litt på så jeg ble både svett og godt andpusten. Godt oppe på tur fjellsiden hørte jeg det første drønnet, og kjente de første regndråpene, og jeg tenkte det var utrolig forfriskende. Noen minutter etter forandret jeg mening helt. Da ramlet det ned 10 liters dråper fra himmelen, og fortsatt hadde jeg en times tur til jeg var nede igjen. Jeg var så våt at det rant av meg. Det var som å stå i dusjen fullt påkledd. Eneste var at denne dusjen ikke var særlig varm. Det var bare en ting å gjøre, og det var å gå. Det var ingen biler eller hus, så jeg småløp ned i regnet. Skoene var selvsagt klissvåte, og samme var sokkene. Hadde jeg hatt åndsnærværelse nok der og da, hadde jeg tråkket ned hælkappa på skoene, men det gjorde jeg ikke, så vel nede på hotellet hadde jeg noen bunnsolide kjøttsår på hælene. Aiks!
Når jeg hadde vært på morgenturen, vel og merke med compeed etter fjellturen, bar det ned på stranda for å nyte sola. Vannet var så kaldt at det var bare føttene som ble avkjølt. Det skal sies at det var mange som fortsatt badet, men det var ikke egnet for en frossen-pinn som meg. Enten lå jeg på solsenga og halvsov, ellers satt jeg å skravlet litt med de som jobbet der eller noen av pensjonistene som hadde startet sin sesong. Jeg var på stranda til i firetiden hver dag, så tuslet jeg tilbake langs strandkanten. Det var rekreasjon for en forfrossen nordmann.
Nå som jeg var alene, kunne jeg ta opp kontakten med andre jeg har kjent fra før. Det ble mange hyggelige kafé og restaurantbesøk. Mange bekjentskaper som ble oppfrisket og mange hyggelige samtaler. Siden sesongen var på tur å avsluttes, hadde alle så mye bedre tid til å prate og kose seg.
Jeg innså at jeg hadde isolert meg selv mens jeg har vært der, fordi det har vært så viktig for meg å bruke tid på the significant other. Når han ikke lengre fantes, var det fritt frem for å være sammen med de jeg ønsket, selv om ikke tiden helt strakk til til det heller. Nå skjønner jeg at jeg faktisk kjenner endel mennesker der nede selv om jeg bare har vært der på ferie. Det ble fine dager, men kjølige netter for himmel det var kaldt! Faktisk så ille at jeg måtte kjøpe meg et ullsjal for å holde varmen.
Tyrkia tok det vel ikke helt fint at bruddet ble så bastant, men Nord-Norge er staere enn det staeste esel til tider, så det ga jeg meg katta i. Gjort er gjort og spist er spist! Jeg går i så fall ikke tilbake å gjør samme feil om igjen. Det er jo så mange morsomme feil jeg ennå har tilgode å gjøre, så når jeg skal gjøre feil, blir det noen nye! 😂 Jeg takket omsider pent for meg, men det ble vel ikke mottatt helt godt, men jeg hadde ikke tid til å akkedere med det. Jeg skulle hjem. ❤️
Nå er jeg tilbake i gamle landet, og kjenner at jeg er klar for å ha et ensidig fokus på mitt liv her. Det blir faktisk godt å ikke hele tiden gå på akkord med tidsforskjeller og kulturforskjeller. Godt å ikke trenge å tenke på visumsøknader og å tilpasse hverdagen for noen med andre preferanser enn de vi er vant til. Så får det være at Tyrkia sitter igjen og synes jeg er helt urimelig, men hadde vi snudd situasjonen ville nok pipen fått en annen lyd.
Jeg har lært en viktig lekse. Selv om det er ganske like regler i kulturene som også følges ganske langt på vei, er det ingen tvil om at tradisjonen i Tyrkia tillater menn til en helt annen livsførsel enn kvinnen.
Sorry! Det fikser jeg ikke. Jeg er norsk. Jeg lever etter de verdier som er akseptable i mitt samfunn. Reglene skal ikke endre seg om du er mann eller dame, DET kommer jeg aldri til å akseptere. Noe kunne jeg nok inngått et kompromiss på, men noe er for meg totalt uakseptabelt, og jeg kommer ALDRI til å finne meg i løgn enten det er fra den ene eller den andre.
Tyrkia var viktig for meg i en periode av livet mitt, men ikke livsnødvendig, så nå tar jeg med meg de gode minnene og så går jeg videre. The show must go on!
