Lille Storebror er syk. Det vil si, hadde det vært normale tilstander i verden hadde ingen av oss tenkt så mye over det i hele tatt. Da hadde han IKKE vært syk. Torsdag begynte han å hoste. Han hostet såpass at jeg dro på apoteket og kjøpte hoste-tabletter og Paracet. Just in case.
Det roet seg og han var relativt ok på fredag, og lørdag dro han for å hjelpe en venn å flytte. I natt begynte hostingen for alvor. Han hoster og hoster. Ingen feber, men hører godt at han er tett i luftveiene. Siden han skulle på jobb i barnehagen i morgen, ringte han legevakten. Han fikk da umiddelbart en ukes sykemelding. Det var som forventet.
Det betyr null kontakt med andre enn oss i huset, og ingen kontakt med omverden for oss øvrige ei stund fremover. Utenom når vi skal handle inn litt mat nå og da.
Litt rart egentlig. En i huset er syk, men i følge legevakten trenger ikke de øvrige i huset å holde seg inne 24/7, men må begrense det å gå ut til et minimum. jaja, vi tar ongen sjanser og skal heller være hjemme å irritere vettet av hverandre.
Mor får koke ingefær og honning, sånn at gutten slutter å hoste. Litt omsorg og kjærlighet så kan det hende det blir litt bedre med gutten om ikke annet.
Ja, da er mor henvist til å puske litt rundt hjemme. Godt jeg sparte puslespillene til en regnværsdag.
Da blir det hjemme-kontor på mamma’n neste uke. Ikke vits å ta sjansen på å spre noe smitte når man kan holde seg hjemme. Måtte det bare bli sol og varmt slik at jeg kan nappe med meg PC og tusle ut en tur. Det hadde virkelig gjort seg. Men her er det surt og kaldt og regner masse… Just my luck!