Når mamma’n skal være handyman!

Categories Blogg

I april kjøpte jeg persienner til kjøkkenet, og reiv ned gardiner og gardinstenger. Nå skulle det bli lekkert og trendy på kjøkkenet.
I følge de som solgte meg lekkerbisken, var det så enkelt at selv oldemor kunne klare det!

Jeg pakket opp og gikk ivrig i gang. Jeg måtte ha hammer, sag, skrutrekker, målbånd og vater. Hva i all verden? Hvilken oldemor har alt det? Jeg fant alt utenom laderen til skrumaskinen. Jeg lette og lette, i bortimot to minutter. Det var sporløst forsvunnet.Jeg hentet en muskel-drevet skrutrekker i stede. Da jeg begynte å lese bruksanvisningen kom jeg på at de hadde tilbud på handlenett på Rema, så jeg dro dit. På godt norsk: jeg gadd ikke mer! Det kunne vente litt. April gikk over til mai og juni, og til nå har jeg kjørt en minimalistisk stil. Ingenting i vinduet, og alt rotet på utstilling. Men jeg har kjøpt ny skrumaskin om ikke annet!

I dag fikk jeg nok. I dag tok jeg med sammen. I dag skulle jeg få på handyman-trusa og være praktisk innrettet. Persiennen skulle opp. Jeg leste bruksanvisningen og fant opp og ned og hvordan det skulle se ut til slutt, men det var jo så mange deler! Etter en halv times studier var jeg klar til å ta ingeniør-eksamen.

Måle og skru opp etter mål på vinduet? Nei, seriøst! Hvem trenger det? Det gjør man på øyesyn. Jeg er jo tross alt ikke helt oldemor heller!
Hmm.. Persiennen passet ikke helt etter sånn jeg ville ha den. Det var for slike ting sagen skulle brukes. For 1-2 cm! Det ble mye arbeid for liten effekt. Det fikk jeg heller jukse til. Jeg skrudde inn, og jeg skrudde ut. Jeg skrudde inn og skrudde jaggu ut igjen. Jeg var svett og varm, sliten og forbannet. Naboene gikk forbi mens jeg stod klistret opp i vinduet og tanken slo meg at de kunne tro jeg forsøkte å etterligne Redlight-district med mer eller mindre variabelt hell. Jeg plages skikkelig. Hvorfor hadde jeg ikke heller fulgt bruksanvisningen?

Så var alt på plass, og jeg skulle bare justere trådene. Sa jeg bare??? Herregud for kaos! Plutselig skjønte jeg i alle fall hvorfor jeg ikke skulle tatt alle de pokkers snarveiene. Det kom så mye bannskap at man skulle trodd jeg var en garvet sjømann fra svunnen tid. Svetten silte og jeg innså at jeg måtte skru alt ned IGJEN! Jeg var så forbannet at jeg måtte gå ut for å kjøle meg ned.

Vel inne igjen brølte jeg på Vesla. Hvor i helv.. var saksene mine? De var sporløst borte. Hun kom med en negleklipper som nødløsning. Akkurat da var det så trykk mellom ørene mine at jeg var redd jeg skulle eksplodere. Heldigvis fant hun en skikkelig saks som lå akkurat der den skulle være.
Jeg fikk fikset og skulle skru opp igjen, men nå passet det ikke med de gamle hullene og det var like før jeg reiv ned hele greia og pælma det i søpla.
«Mamma, æ hold! Slapp nu av!» Vesla var roen selv der hun satt som håndlanger ved siden av meg. Jeg trakk pusten og roet meg, og forsøkte en siste gang. Der satt den!

Det ble riktig så fint spør du meg. Men ingen må komme å si at det er enkelt å montere, for noe mer plundrete enn det der skal man lete lenge etter. Jeg har forøvrig innsett at jeg ikke er handy nok til å ty til snarveier. Om jeg har lært noe av det? Overhode ikke! Bruksanvisning er fortsatt bare veiledende. I praksis gjelder bare improvisasjon!

1 kommentar

1 thought on “Når mamma’n skal være handyman!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.