Ja, da var vi tilbake til godt gammelt driv! Nå er det nok å gjøre på alle hold i livet og det kjennes FANTASTISK! Jeg skjønte at livet var i god driv da jeg kom hjem å fant huset fullt av Veslas venner. Det var så hyggelig å se de igjen. Endelig litt liv og røre i huset. Etter middag kom det noen flere å ringte på døra, og ungene strøk på dør. Jeg sukket lykkelig da de forsvant ut, og gjorde det jeg kan best. Slo på TV og sovnet. Rein og skjær nytelse, for det var HELT stille i huset.
Jeg gleder meg sånn til i morgen. Da kommer Snuppa mi hjem! Endelig kan vi møtes på ordentlig. Tenk, jeg har ikke sett henne på ordentlig siden jul! Er det rart jeg gleder meg? Hun hadde tenkt å komme på surprice-besøk, men kjenner mamm’n så godt at hun vet det kan være risiko-sport å gjøre det. Faren var overhengende for at jeg kunne funet på å reise en eller annen plass for å jobbe.
Da hun ringte å sa hun kom ble jeg så glad. Endelig kommer hun! Det er ikke bare jeg som venter, for det gjør de andre også. Så nå blir det seine kvelder med masse skravling og kos. Jeg har savnet henne så gruelig mye i det siste, selv om vi er på facetime flere ganger i uka. Det blir ikke helt det samme som å ha henne her. Holde rundt henne og styke henne over håret. Voksen ja, men alltid barnet mitt.
Det eneste jeg gruer meg til, er talen som kommer. Den er nok viet til corona-kiloene. Jeg skjønner ikke helt hva som hendte, eller snarere når de hendte. Samma det! De er her, og jeg er ganske sikker på at mitt yndige pikebarn har tenkt å drive djevel-utdrivelse på dem, og jeg vet at det kommer til å bli definert med smerte.
Allerede nå vet jeg hva jeg har i vente. Lunger som kjennes ut som de vil sprenges. Blodsmak i kjeften. Melkesyre som brenner i mage rumpe og lår. Kjeft for spagetti-armer med grevinne-heng. Så det som er verst.. Dag to med musklatur som har fått rundjuling! Jo, det blir ei jævlig bra uke!
Etterpå kommer jeg definitivt være fornøyd med at hun ga meg et solid spark i baken, men det er så vondt de første dagene. Det er verdt det, for når jeg er over den første kneika er det ikke vanskelig å fortsette. Kondis og trening er fersk vare, og min har gått ut for leeeeenge siden!
Jeg er laget for komfort, ikke trening og slit. Jeg vet det blir godt etterpå, men seriøst! Smerte er IKKE gøy!
