Sa jeg ikke at det ordnet seg for snille jenter?!
Jeg fant aldri så lite spenning i å kjøre på jobb med sommerdekk i går, og det var ikke det dummeste for det var bare veier og tørt i lufta. Ingen grunn til bekymring. Lille storebror ga meg en liten kalddusj, da han informerte om at de ikke hadde tid for å legge om på felgene før ut i november, men han forsikret meg om at han skulle fikse det for meg privat. Godt man har snille sønner tenker jeg.
Eneste jeg behøvde å gjøre rykket meg da rett tilbake til start!
Vi er nemlig fortsatt på det stadiet at jeg må finne frem de gamle felgene, og de ligger fortsatt lengst bak alt i boden. Da skjønner jo selv jeg at prokrastineringen min er kommet til en ende. Flere utsettelser går ikke, og jeg lovet at nå skulle jeg få fikset det. Vi avtalte at jeg skulle få det gjort i dag, så skulle arvingen sørge for bytting på felg gjennom jobb, og legge om hjemme, FØR snøen kom og kaoset ville bli et faktum. Det var jo heldigvis ikke snø!
Snøen kom i går kveld da..
I dag måtte jeg pent la bilen stå, og ta buss på jobben. I tillegg kan jeg jo ikke bruke bilen til å kjøre felgene for omlegging, og da er plutselig ting enda mer komplisert. Skal jeg liksom ta bussen med 4 skitne felger og dekk? Ikke tør jeg kjøre heller, for vi snakker om ei mil på en riksvei. Nei det går jo ikke på snø og med sommerdekk!
Ja, da er jeg vel ikke så snill likevel da..
Heldigvis er det gevinst i å ha så mange unger, og ikke minst at Snupsi har helårsdekk på sin bil. Hun får bare redde mamma’n i dag, for det ser ut som snille piker har gjort det mer vanskelig for seg selv enn nødvendig!
