«Man må lide for skjønnheten!» Mamma brukte å si det til meg når hun tvang musefletter på meg, og brukte gummistrikk så stramt at tårene stod i øynene på meg.
Jeg lider fortsatt, men ikke for egen skjønnhet for det slaget tror jeg er tapt. Jeg lider for Vesla!
Første skoledag og hun ville ha fall i håret. Hun prøvde med sånne papiljotter, men det ble ikke helt som hun hadde tenkt, så da måtte mor frem med rettetang og krølltang. Tida begynte å gå i fra meg, for jeg skulle på jobb. Jeg skulle være så snar på siste krøll og brant fingeren.
Det var så vidt at det vistes. Et lite fille-brannsår, men jeg må ha truffet en nerve for fytti katta det gjorde vondt! Jeg hadde fingeren i kaldt vann ei stund, så måtte jeg bare løpe.
I bilen begynte det å verke no inn i granskauen og jeg kjølte ned fingeren med å trykke den mot side-ruten. Det lindret en stund, så begynte det på nytt.
Jeg er jo ikke rådløs, så jeg åpnet vinduet og stakk fingeren ut, sånn at vind-trykket kjølte den ned.
Selvsagt kunne det se ut som jeg gjorde en gest i trafikken, men jeg lover! Det var ikke noen ufin adferd, bare en stresset manna med brent finger på tur på jobb! Jeg var så oppskjørtet at jeg glemte å avbilde Vesla på første skoledag i 7. Klasse..
Jeg så sikkert litt teit ut på morgenmøtet der jeg satt med en finger ned i en kaffekopp med vann og en som jeg sublet i meg noen liter morgenkaffe fra.
Huff da
Håper at det gikk fint med Vesla i alle fall 
Vesla ble så pen at. Det var bare mamma’n som brant seg