Å være småbarnsforeldre er slitsomt, men det er det jaggu å være tenåringsforeldre til en 10. klassing også! Når skal en foreldre egentlig få hvile på laurbærene? Spiller ingen rolle for min del, for jeg elsker det!
Vesla synger Voilà på musikkskolens konsert
Nå er det bare innspurten før Vesla er ferdig på skolen. Da har jeg ikke lengre barn i grunnskolen, for hun er klar for videregående. Nå gjenstår det bare trekk til muntlig eksamen, mulig eksamen og vitnemålsutdeling, så er hun klar for en ny æra fra høsten. Det er så underleppa bevrer bare ved tanken. Lita er blitt stor, og det har gått fryktelig fort nå på slutten.
Vesla som Donna i Mamma Mia på skoleforestilling
Den siste tiden har hun gått fra «flink pike» til «flink pike kan du være selv!». Det virker som hun begynner å godta at alt ikke trenger å være perfekt, men at det faktisk er bra nok så lenge hun har gjort sitt beste. Tidvis fremstår hun som voksen og reflektert. Ja, også snubler hun litt på oppløpet mens mammaen kjefter og smeller. Det er hennes jobb å gjøre blemmer, og det er min jobb å snakke henne til rette etterpå, men målet er jo ikke at hun skal være feilfri, men at hun skal gjøre sine feil og reise seg igjen etterpå. Min jobb er å gjøre henne klokere og smartere for hver gang hun gjør uheldige ting, sånn at det bare er en anekdote i livet hennes, og ikke en vane.
Vesla har vært i et solid krysspress den siste tiden. Eksamen, og flere prøve eksamen, teateroppsetning, konserter, samfunnsarbeid, festivalforberedelser, jobb og ikke minst en mamma som ber henne roe ned! Hun trenger ikke brenne lyset sitt i begge ender liksom!
Tilbake sitter en mamma som er litt bekymret for det kjøret hun har satt seg selv i, men også stolt over hvor klok og forstandig hun er blitt, selv om hun akkurat nå er mye hjemme fordi hun har litt restriksjoner etter dårlige valg. For jaggu har hun ikke tid til å tøye på reglene også!
Jeg er glad for at hun bryter reglene og får restriksjoner hjemme. Det er jobben hennes. Å lære seg at det er konsekvenser for gode og dårlige valg. Hun gjør en sabla god jobb. Hun prøver og feiler. I hjørnet hennes sitter jeg å heier på henne, kjefter på henne, rettleder henne og deler ut konsekvenser, men mest sitter jeg bare å tenker at jeg har gjort en fabelaktig jobb med enda ett av mine favoritt mennesker. Hun er perfekt uperfekt. Når jeg ser på resultatene av mine fem, tenker jeg at jeg absolutt ikke har gjort en dårlig jobb. Faktisk lurer jeg på om jeg ikke er ganske god på å være mamma. Særlig å være mamma’n til Vesla.
Jeg er helt overbevist om at du er en alle tiders mamma 🙂
Takk for fine ord 🥰