Vesla har vært på treningshelg, og jeg har ikke hørt noe fra henne mens hun var borte. Ikke engang en god natt melding, og det var litt uvant. Tidvis ringer hun hjem altfor ofte, men nå begynner det å avta. Løsrivelsesprosessen er i gang for fullt.
Hun og meg skulle på førpremieren i kveld, men siden kvikksølv-søyla har passert 37,5 med god margin, kunne ikke jeg bli med. Jeg regnet med hun skulle bli litt grinete, men hun spurte om hun kunne ta med en venn i stede. Det var jo selvsagt en grei løsning, så hun strøk på dør.
Nå sitter jeg her i fred og ro, og nyter kvelden. Det er nesten så det er meg som må bearbeide løsrivingen mest, og ikke henne. Eller bearbeide og bearbeide.. Ennå er vi der at jeg nyter det.
0 kommentarer
