Nå går dagene unna, og uka består stort sett av mandager og søndager. Det blir ofte sånn når helgene fylt til randen med aktiviteter. Vi hadde konfirmasjons-greier fredag, og jeg har årsoppgjørs helg, med kontoret helt for meg selv i helgen. Heldige meg. Vesla har poms-helg som betyr trening, trening og trening. I går var det 8 timer trening, men i dag er det heldigvis bare seks. Når hun trener så mye, tenker jeg det er lurt å få tid til et lite avbrekk med andre ting, så jeg ble glad da hun prioriterte noen timer med venninne-tid i går. Siden hun skulle opp tidlig i dag, ringte jeg henne før ti, og ba henne komme hjem. Det er viktig med en god hvile.
Jeg er litt bekymret for tidsskjemaet akkurat nå, men trøster meg med at det bare varer til etter påsken. Da er det tilbake til et vanlig aktivt liv. Både Vesla og jeg liker at det skjer noe, men mamma’n syns kanskje det skjer litt vel mye. Jeg bruker å be henne koble litt av mellom slagene, og det gjør hun.
Selv om jeg kan forsikre aldri så mye at Veslas engasjement ikke er “foreldre-motivert”, er det garantert nok av de som tenker at “hun der Heidi” pusher ungen sin foran seg, og lever sin tapte barndom gjennom datteren. Jeg kan forsikre at jeg aldri drømte om hverken ballett eller drill! Not my cup og tea!
Så hvor motivasjonen til Vesla kommer fra, er uvisst, men jeg tror helst den er godt forankret i henne selv.
Det ble bevist i går da hun kom inn gjennom døren i går, gikk rett på badet, og tok på seg dansetøyet igjen. Etter åtte timer trening med resten av gjengen, la hun på en og en halv time ekstra med terping på enkelte rutiner og hopp for seg selv.
Jeg synes stort sett det er greit at hun trener hjemme og snur opp ned på stua mens hun holder på, men i går var jeg så sliten at jeg bare ville se film i fred og ro. Jeg fant nyeste Top Gun filmen og satte meg godt til rette, nå skulle det nytes. Det var ikke så enkelt. Vesla hoppet og spratt rundt på gulvet, Daisy trodde det var en lek og prøvde å sprette rundt sammen med henne, og Monty pilte rett bak i tilfelle han skulle komme i posisjon til å få en lidderlig omgang med pelsprinsessa.
Jeg satt å så på galskapen mens jeg pistret og klaget for at jeg ikke fikk se i fred, men til ingen nytte. Det var full aktion på gulvet. Hadde noen sett inn til oss akkurat da, hadde de nok tenkt sitt. Huset ville blitt kjent som huset med de gale i!
