Har du smakt frascati-vin? Bare noen mil utenfor Roma finner man en liten by i de vulkanske Albanerfjellene. Det er Frascati. Områdets hvite viner er kjent verden over, og Oslo-restauranten Frascati, som ble etablert på 1950-tallet, tok navnet sitt fra disse vinene. Her i dette området bor vi.
Det er veldig varmt, og det er ikke så mye vi orker når gradestokken kryper over 35, og sola steiker. Da er det best å bare nyte bassengområdet. Likevel ble fort kjedelig for oss tre damene, å bare være på hotellet, så vi bestemte oss for å utforske Frascati. På ettermiddagen trosset vi varmen og vandret optimistisk ut på eventyr. Det var bare 800 meter til sentrum, men utfordringen lå i at veien var brusteinsbelagt og bare gikk oppover. En tidvis sval bris gjorde at vi holdt ut. Ved hjelp av kart på telefonen fant vi en grei lokal restaurant, og jeg ba tynt om vi kunne sitte inne på grunn av varmen, men akk nei! De to andre ville sitte ute, og jeg ga meg.
Italienerne serverer sjelden middag før etter klokken åtte, så vi måtte vente litt på den, men vi hadde funnet en gate med flere forskjellige restauranter, og det var mange ute å gikk, så tiden gikk fort når det var litt som hendte i bybildet. Det virket som det var mest fastboende, og lite turister i området. Det ga en behagelig, rolig atmosfære så at vi måtte vente litt på middagen tok vi med stoisk ro så lenge vi fikk forfriskninger, og det fikk vi.
Omsider ble middagen servert, og vi fikk pasta al dente. Det var verdt å vente på, for smakene var nydelige, men om jeg ikke hadde vært varm før, ble jeg i i så fall det når jeg spiste! Det var så varmt at jeg kjente stumpen ble klam og ekkel mens jeg satt der. Jeg hadde mest lyst å rive av meg kjolen og bare sitte i truse og BH, men man kommer jo fra et møblert hjem..
Vesla fant seg godt til rette, så hun ville selvsagt ha dessert. Skal si den var lekker å se på. Kjeks og mousse laget på en bitter mørk sjokolade, med en karamellsaus til. Her snakker vi hvertfall lekkert for øynene. Smaksmessig ble det for søtt for min smak.
Vi ble sittende en god stund, og snart var det helt mørkt ute, men det ble ikke svalere av den grunn. Snarer mer klamt, så etterhvert fristet det å dra tilbake på hotellet, og når vi kom tilbake, gikk vi en tur i baren. Det var det liv og røre, og Vesla var i sitt ess!
På slutten av kvelden oppdaget jeg at de lokale myggene hadde hatt et herremåltid, og jeg hadde åpenbart vært hovedrett. Jeg har vært deres eksklusive blodbank.
Roma får være Roma når det er så varmt som det er nå. Vi holder oss i nærheten av hotellet, og orker ikke gamble med helse og velvære av den grunn. Roma har bestått i 2776 år, så om vi heller returnerer om noen år for å se mer av byen, regner jeg med at den vil bestå!
Vesla sørger uansett for at vi i det minste får underholdning på kveldene..
Må ikke finne på å dra til Roma 🤪
Nei… kanskje ikke.. 😳🙄
Var i Roma i noen og tretti pluss en juli, holdt på å besvime og måtte ringe etter avtalt skyss lenge før tiden. Roma er vart i varmen. Hold dere litt utenfor og i fjellene. Litt mer vind – og nok å oppleve der og.
Vi er i fjellene, og nyter max! Helt fantastisk her.
Nydelige vesla og ser ut om de har det flott
Ja, vi hadde ei fin stund 💖