Endelig skulle jeg få oppleve å ta ungene mine med meg ut på en bedre middag, og det gledet jeg meg oppriktig til. Logistikken var planlagt, og alt var klappet og klart for en hyggelig middag. Vesla og jeg kjørte hjemmefra, og plukket opp bursdagsbarnet og Snuppa. Mens vi ventet på de to siste, spurte jeg de andre hvorfor vi ikke hadde gjort dette før?
Omsider var vi alle samlet. Storebror fikk åpne gaver, og alle spiste masse nydelig sushi. Det var buffer, og jeg tviler på at de tjente så mye på oss. Snakk om å kose seg. Rundt bordet gikk praten livlig. Vesla ble vennskapelig plaget, for søsknene syntes hun slapp for billig unna siden hun er minst.
Vesla bestilte en til sprite, og Snuppa spurte om å dele. Det ville ikke Vesla, og det skulle straffe seg. Straks Vesla gikk på do, rappet Snuppa og Storebror spriten hennes og delte den mellom seg. I mitt stille sinn tenkte jeg hun fikk få en ny, men de to pøblene hadde andre planer. Straks flaska var tom, fylte de etter med vann på den. De skulle si at vi måtte ta en skål for Storebror og filme når hun oppdaget det bare var vann. Nå gikk det først ikke helt som de ønsket først, for da Vesla kom fra do, rakte hun umiddelbart flaska til søsteren og sa hun kunne få likevel. Litt panisk svarte Snuppa at det ville hun gjerne, men først måtte de ta en skål for Storebror. Reaksjonen fra Vesla lot ikke vente på seg, til stor forlystelse for oss andre.
Gjengen hadde funnet tonen for alvor og alle skravlet i munnen på hverandre mens latteren satt løst. Jeg begynte å bli ør i toppen. «Æ tippe du skjønna nu koffør du ikke har tatt oss med ut på middag før!» Storebror gliste. Neida, null stress med disse, jeg tar de gjerne med ut på middag igjen, men det blir nok en stund til neste gang.
Høyrdes kjempekos ut
Ja, det var ei snill stund, og noe jeg lever lenge på.