Dagene har gått. Ukene har gått, og månedene har gått. Tenker det er mange som har tenkt at nå var denne bloggen avgått med en stille død, men så feil kan man altså ta, for se hvem som kommer frem fra glemselen! Mamma’n til Vesla lever i beste velgående, sliten men overhode ikke utslått! Tusen takk til dere som har etterlyst meg, det har vært veldig godt med meldinger ❤️
Høsten kom med så mange sleivspark at det ikke var tid til blogg. Jeg måtte rett og slett ta en timeout og konsentrerer meg om først time for time, så dag for dag. Jeg måtte prioritere de viktige tingene i livet. Mine favoritter.
Det har vært slik at moder jord virkelig fant det på sin plass å servere en solid nedtur med masse leie og vanskelige hendelser på en gang, og da har det vært å brette opp armene og gyve løs på en ny oppoverbakke. Vi som har levd en stund, vet at det er en del av livet det også, at livet ikke bare kommer med solskinn. Men, det har bare vært å bite tennene sammen og huske på at nedturer heller ikke varer evig, sånn som solskinnsdager heller ikke gjør. Likevel skal jeg være den første til å si at jeg synes det er nok nå. Nå må det være vår tur til å gå tilbake litt stabilitet i hverdagen.
Så er adventen her for fullt. Min favoritt tid på året. Tiden som jeg virkelig nyter med seine kvelder og masse planer. Jeg har innsett på at i år orker jeg ikke så mye planer, og heller skalerer ned alt jeg skal gjøre ferdig før julefeiringen starter. Det er tross alt jesusbarnet som kommer, ikke mattilsynet, så hvem bryr seg. Det blir nok fint likevel.
I år skal vi feire alene, Vesla, Lille Storebror og meg. Storesøster skal feire med sin lille familie, og storebror med sin. Snuppa skal feire med svigerfamilien, og det blir sikkert spennende for henne. Uansett, ingen av oss er alene, men i år blir det ikke storfamilie heller. Det har jeg litt blandede følelser rundt. Jeg liker å feire med alle mine, men jeg blir utrolig sliten av å ha alle samlet også. Nu vel, jeg gleder meg til jul uansett.
Vesla og meg har ikke vært helt utenfor sosiale media, for vi har vært litt ute på TikTok. Jeg er kanskje for gammel, men det går så mye kjappere å lage en video, enn å skrive et blogginnlegg, men jeg har helt ærlig virkelig savnet å skrive. Savnet å sortere hjernen min gjennom å skrive. Da er det godt jeg er tilbake med tid til meg selv, så her er jeg! Alive and kicking, og snart er det jul… 🎄
