Det koster å ha barn. Det koster svimlende summer hvis du skal gi de alt det de ønsker, og du skal ha en velfødd konto for å klare det. Av og til er det litt sånn «mye vil ha mer» og det bare eskalerer fullstendig. Jeg har vært inne på tanken om å gi ungen ansvaret for økonomien en stund, og så kunne jeg ha bedt henne om å få alt det jeg har hatt lyst på. Men, et sånt eksperiment har jeg aldri hatt tid til å gjennomføre. Sannheten er at jeg ikke hadde turt det. Regner med kontoen hadde vært skrapt, når jeg fikk den tilbake. HVIS jeg hadde fått den tilbake.

Det siste året har Vesla økt sitt konsum betraktelig. En radikal økning i lettvinte lunsjer, kjeks og snop er hovedgrunnen. Hun orker ikke smøre seg matpakke, og løper heller på butikken i lunsjen. Ungen som var så opptatt av miljø og bærekraft er forvandlet til et lite monster med kjøpekraft!

Enkelte ganger kjenner jeg det koker i meg, når jeg får vippskrav om lunsj-penger. Svarer jeg ikke, ringer hun. Hun er jo et utsultet barn uten matpakke eller penger på konto. Hun lider! Mener hun. Det hender hun får noen grunker på en slunken konto, mest fordi jeg ikke gidder maset hennes. Men nå er det slutt! Vesla er et pengesluk!

«Kan æ ikke bare lån hos dæ? Du får tilbake når æ får lønning!»

Jeg argumenterer hardt for at hun ikke kan leve på forskudd hele tiden, og prøver å fortelle at den som sparer, den har! Det er som å skvette vann på gåsa! Likevel gir jeg ikke opp. Hun har fått Spink. Spink er en mobilbank-app som gir barnet oversikt over hvor mye penger som er på bankkortet, og hva pengene er brukt på. Håpet er at det skal gjøre henne mer bevisst på forbruk, men det funker dårlig så langt. Så her må det sterkere lut til.

Hun har nå fått beskjed om at min konto er stengt for henne. Hun får klare seg med det hun har der og da, og er det fritt, så nytter det ikke å mase. Vil hun ha noe ekstra, er det rom for det når hun har gjort sine plikter, men det er ikke for å demme opp for at hun ikke gidder å smøre seg matpakke! Da kan hun bare sulte ved brødboksen, for det er alltid plenty med mat i huset, og mor har stengt kontoen!

Er det første sommer-måned eller siste vår-måned som starter i dag? Jeg er usikker, og en titt ut vinduet gjør meg ikke klokere. I dag tillater jeg meg et aldri så lite dykk i en av tekstene til Halvdan Sivertsen. Selv om han skrev den om høsten, byttet jeg det om til våren, og da ble det så sant som det er sunget.

Værsjuk
Det regne og det regne og det regneÆ huska ‘ke at våren va så fælÆ e førlengst førlatt av siste fregneOg æ trygle og æ ber på egne vegneLegg et væromslag rundt ei såra sjel
Æ e værsjuk, æ e nesten dauÆ e værsjuk som en brunstig sauVærsjukAh, æ e værsjuk
Jeg er så værsyk som det går an! Det finnes ikke et snev av energi til mer enn det høyst nødvendige i meg. Jeg trenger sol og varme!!!

Heldigvis skal jeg snart forlate elendigheten og vende nesa sørover, og på slutten av neste uke tenker jeg det blir såpass langt sør at jeg våger å ta av meg ullundertøyet og la mine melkehvite legger omsider få smaken av litt sol!

Jeg gleder meg til Trondheim i morgen. Det blir nok ei snill og artig stund. Lykken var stor da jeg fikk melding om at det er meldt 20 grader der i helga! På én gang! Snakk om lykke for en forfrossen nordlænning. Kan hende jeg finner på å tine litt opp også, og kjenner på det å være våryr. Det er liksom ikke så mye som minner om det når man drar på seg ullundertøyet og boblejakken.