Da var det dags!
Snuppa og jeg forlot bartebyen grytidlig og satte kursen mot Stjørdal. Det er der magien skal skje.
Vesla var i sitt sedvanlige kommanderende, snerrende konkurranse-jeg. Heldigvis smeltet hun når hun så storesøsteren, så hun mildnet betraktelig ovenfor mamma’n sin også, men noen fotograf blir jeg aldri i følge håpefulle.
Jeg fikk hverfall tatt ett bilde før søsteren måtte overta.. Det ble bra bilder det!
Så var det en stor overraskelse for håpefulle, for jammen ta kom ikke enda en storesøster, og søstrene sisters manglet bare den eldste for å være fulltallig, men hun var med via FaceTime. Teknologien er fantastisk!
Det var et rørende gjensyn, men Vesla måtte svelge masse for å ikke ødelegge sminken. Det var så hyggelig å se Bonus-ungen igjen!
Vi fikk se Vesla i aksjon. Hun var ikke helt fornøyd, men får ikke resultatet før i morgen. Jeg tenker det gikk som det gikk, og det var bedre enn forrige konkurranse, og gikk det ikke, så er denne konkurranse runden et tilbakelagt stadium etter morgendagen likevel. Jeg bare krysser fingrene og håper på det beste. Må alle gode krefter stå den kjekke bi!
