hits

Parkenfestivalen 2018

I går startet Parkenfestivalen 2018.

Den ene helga i året som står for masse god musikk og gode venna.

Jeg og min venninne har base i mamma-huset hvert år. Det er rett ved siden av, så vi kan gå dit å roe litt ned når musikken ikke fenger..

I går fikk jeg stiftet bekjentskap med MØ. Ble veldig overrasket positivt! Ellers var jo Zara Larsson en høydare!! 😍😍😍

Bortsett fra musikken treffer man jo så utrolig masse kjentfolk, også mista man jo hverandre i folkemyldret!

I dag skal jeg ha med meg Kristian Kristensen, Astrid S og min favoritt Alan Walker! Det hele avsluttes med A-Ha!!

Skolestart for Vesla koster en formue..

Vesla ble født med sort belte i shopping. Hun er et produkt av arv og miljø. Familien er hardt belastet når hun tross alt er vokst opp med to storesøstre og en mor som lider av samme skjebne..

I følge FB inntraff følgende for 4 år siden:

Etter en forferdelig shoppingrunde med Vesla og Mimmi-ungen gikk jeg sliten og motløs til bilen... Med uhyggelige smerter i visakortet, hveste jeg gjennom sammenbitte tenner: "Det å handle med deg Vesla, er et sant mareritt!" "Pjuh" kom det resolutt, "Så lenge det er et mareritt, er det ikke på ekte!" 😏

I dag stod vi opp med åpent sinn. Vesla og mamma skulle på shopping... Juhuu 😔😔😔

Vi dro avgårde for å skaffe det aller nødvendigste: skolesekk!

Det er jo lagt ut masse bilder over hvordan menn og kvinner shopper, der menn går målrettet inn i butikken de skal til, handler og betaler, og deretter drar de. Kvinner går innom 20 butikker, stopper for en kaffe, 20 butikker til, før de returnerer tilbake til første butikk, kjøper det de skulle, i tillegg til de 35 handleposene de alt har handlet, før de drar.

Jeg er sistnevnte..

Etter endt shopping satt jeg igjen med 6800 skritt på FITbiten, et visakort som var rødglødende og infisert og en konto som inneholdt et enormt tomrom!

Vesla derimot hadde ny skolesekk, nye bukser, ny badedrakt, gensere, støvler, matbokser, sko og kosebok til å skrible i. Også det som jeg tenker å lovprise om det fungerer: bokbind i tekstil!!!

Vel hjemme måtte Vesla prøve herlighetene og stua ble omgjort til catwalk 😊

Da tenker jeg vi har alt klart til skolestart heldigvis, for i morgen overlater jeg barnet til noen venner og drar på Parkenfestivalen😍

Er en orgasme og sex et tabuområde å snakke om eller?

Nå har jeg vært i tankeboksen om dette er innenfor å skrive om. Pr. nå vet jeg ikke engang om dette innlegget kommer til å bli publisert, eller bare bli liggende i arkivet sammen med andre innlegg som er under utvikling/vurdering. Dette er så personlig at jeg nesten hadde hatt lyst å skrive det annonymt. Men vet dere, vi må da for pokker kunne skrive om et emne som er aktuelt for 50% av jordens befolkning? Men jeg gjør det med skrekkblandet fryd..

Når man er alenemor, er man definitivt ikke i den kategorien som står som mest seksuelt aktiv. Ikke fordi man ikke vil, men fordi man er alene og det er begrenset hvor mye sex man gidder når man er det. Det jeg mener er at jeg tenner liksom ikke helt på oppvask som flyter, det er tre maskiner med klær som skulle vært brettet og støvsugeren har stått ubrukt i flere uker. Sexting eller porno er heller ikke helt mi greie. Så jeg tror liksom det med lyst bare har fadet ut av seg selv. Livet mitt har jo vært fint som det har vært. Selvbedraget ville vært fullkomment dersom jeg stimulerer meg selv, og ender opp med å fake orgasme!!!

Klart jeg kunne hatt tilfeldig sex om jeg ønsket det, men det gir ikke meg noen ting. Jeg er litt gammeldags, og må kjenne vedkommende for å ha noe igjen for sex. Det er enkelt og greit fordi jeg synes det er så mange forventninger å forholde seg til når man blir kjent med en ny partner. Jeg bekymrer meg for de ekstra kiloene, puppene som har mistet retningssansen og peker mer nedover enn bortover, mage som henger over bukselinninga og hud som ikke husker hva elastikk er for noe. Jeg må vite at den eventuelle partneren vet hva han går til, FØR jeg har sex. Det er liksom ikke helt drømme situasjon å våkne opp og tenke på at partneren kanskje vurderer coyote ugly (altså gnage av seg armen for å ikke vekke udyret ved sin side). Begynner man å grunne over dette, kan jeg garantere at undertegnede ikke har NOE igjen for å ha sex. Det rare er likevel at jeg ikke ser på partneren med slike filter...

Jeg ga uttrykk for min bekymring rundt dette sammen med noen venninner. Jeg valgte å være ærlig å si at lysten på sex ble mindre og mindre etterhvert som tida gikk. Vi som venninnegjeng er ganske fritt-talende, men akkurat det rundt sex er vel ikke det vi har snakket mest om. I samtalen kom det da frem at dette ikke var noe bare jeg slet med. De andre merket også det at orgasmene kom sjeldnere. Hvorfor er det sånn at vi aksepterer det helt uten videre? Ingen av oss visste egentlig så mye om dette, så jeg valgte da å sjekke litt opp for min egen del. Skal si det var nyttig!!

Hos KK fant jeg en artikkel om fenomenet, og du kan lese den i sin helhet her. Det som overrasket mest, var at dette er helt normalt, og at det er masse man kan gjøre. Jeg visste at skjeden ble tørr når man blir eldre, men jeg har glid som har bøtet på dette. Det jeg ikke visste, var at klitoris faktisk blir mindre, og av den grunn vil man ikke stimuleres av det man gjorde tidligere. Intimkirurgi ble i høyeste grad aktuell for min del! Ikke for det estetiske, men fordi jeg vil kunne nyte sexlivet om jeg finner meg en partner. Jeg vil ikke gå på halvdistanse med meg selv. Personlig synes jeg det er tragisk å tenke på den gode delen av sexlivet, og så ha hengende over meg at jeg kanskje ikke skal ha det slik igjen?!

Men det absolutt viktigste i artikkelen, var likevel rådet fra gynekolog Britt-Ingjerd Nesland: "Use it, or loos it!" Jahhh... Da folkens! Jeg må sannelig tilbake i salen igjen! Hi haaa!

Hmmm... Jeg måtte da ta en filosofisk runde i mitt hode. Hva er da grunnen egentlig til at jeg ikke engang klarer å fikse det selv, jeg gir jo opp i forsøket? Kan det være at det faktisk ikke ligger psykisk hos meg? Kan det faktisk være en fysisk årsak? Jeg begynte å tenke at det kunne det godt være, så da måtte jeg jo finne ut om det var noe som kan bøte på dette.

Terskelen var litt høy, men jeg tuslet ned på kondomeriet i Bodø, og snakket med henne som jobbet der. Himmel! Jeg skal ta meg en dag der inne når jeg har bedre tid, for jeg tror rett og slett jeg har ramlet ut et sted.. Det var mye spennende! Nå er ikke vibratorer og buttplugger det jeg tenker på, men de har så masse hjelpemidler for andre ting! Jeg fikk innføringer i ny type oljer med glid i stede for den kjedelige uten smak og lukt. Oralolje som skal bedøve i svelget når man gir oralsex, analkremer som skal bedøve stumpen og hallelujafaktoren for meg: Orgasmekrem!!

Fy fader sier jeg bare! Hadde jeg visst at det var så enkelt. Mengde på størrelse med en ert på og rundt klitoris, vente ett minutt og man kjenner virkningen. Dette stimulerer til økt blodtilførsel og stimulering av nervebanene rundt klitoris. Nå har jeg ikke testet det ut under sex, men det ga umiddelbart økt fukt i skjeden, og det kjentes ut som i "gamledager"! Det var nesten så jeg lurte på om jeg ikke måtte ringe x'en.. Men så galt ble det ikke.

Likevel kan jeg ikke fri meg fra å undre meg over hvorfor jeg ikke visste dette? Vi får jo relativt grundig opplæring i ungdom og seksualitet, men er det ikke like relevant å få grundig opplæring i overgangsalder og seksualitet? Jeg vet ikke helt jeg da, men dette er i såfall en overmoden husmors bidrag i kampen om opplysning på emnet... Så håper jeg bare alle som har utfordringer rundt dette søker hjelp til løsninger, enten det er hos lege/gynekolog eller på Kondomeriet. 

 

 

 

Ikke adjø, men på gjensyn..

Vesla dro til pappa'n sin i går kveld. Vet ikke hvem som gledet seg mest. Hun eller meg. Samma det, for henne er det tre uker med favoritt mannen hennes, og for meg er det tre uker der jeg ikke skal være mamma'n til Vesla. Jeg skal være meg. Jeg mener ikke at det er noe stress å være mamma'n til det vesle spetaklet, men det blir lite tid til egen tid når man har henne rundt seg 24/7. 

I år har jeg til alt overmål ferie mens hun er borte, og det har jeg ikke hatt før.

Pappa'n til Vesla bor så langt unna at hun må reise med fly dit derfor er det ikke samvær hver måned. Det betyr jo igjen at det ofte er følelsesladet når de drar fra hverandre igjen. En av de første gangene hun hadde vært der, gråt hun sårt for hun ville ikke dra fra pappa. Pappa trøstet og sa: "Ja, men husk vi sier ikke adjø, bare på gjensyn."

Jeg synes det var så fint. Et løfte om at man snart sees igjen. Et løfte om at man har et bånd som er ubrytelig. Litt hellig på en måte. 

I går når Vesla skulle reise og skulle gå ombord i flyet, fikk jeg suss og klem fra henne. Hun snudde seg, overlykkelig over at hun skulle dra, og begynte å gå til flyet. "Sees snart, have fun!" ropte jeg etter henne. Ikke akkurat noen følelsesladet avskjed, men jeg danset nesten sol-dansen på vei ut av flyplassen.

Tre hele uker pause!!!  *LYKKE*

 

Mamma’n til Vesla juger så det renner

I disse dateing tidene møter man jo mange forskjellige typer menn. Noen får man veldig godt inntrykk av, og de fremstår som solid stykke ved. Andre er mer rufsete i kantene.

Når man har rundet 47 år, har man en god dose sunn skepsis med seg i baggasjen, og merker lettere når noen framsnakker seg selv over evne. Så skjer det da at man treffer en som fremstår som redelig, men sakte men sikkert ser man at her er det seriøse brist i fasaden. Når noe er for godt til å være sant, er det ofte det..

Mitt spørsmål er da, skal man knipse i det og se alt falle sammen som korthus eller bare la det være?

Min ujevne fasade ringte meg akkurat og fortalte om telefonproblemer, han kom ikke til å være tilgjengelig en stund. Problemet er at via, via vet jeg at han treffer en annen dame også. Det har vært uproblematisk fordi vi bor unna hverandre, så jeg trenger ikke relatere meg til han i dagliglivet. Man trenger ikke være Einstein for å skjønne at her skal jeg være sikkerstikket.

Vi har planlagt å møtes om 14 dager offisielt, men jeg har altså bare jugd, for jeg drar med en venninne på ferie om en uke. Dårlig samvittighet? Nja.. litt fordi jeg burde vel strengt tatt bare be han dra dit pepper’n gror, men synes vel at det er greit å lure litt tilbake.

Det som gir meg litt bismak, er at jeg da fremstår som uredelig, og det smaker litt vondt i munnen. I tillegg gjelder det den andre damen, som jeg er ganske sikker på jeg vet hvem er. Jeg synes det er litt guffent å vite at hun blir lurt i stry uten å si noe, samtidig som jeg ikke vil blandes opp i noe drama..

Jeg tenker jeg juger noen dager til mens jeg tenker meg om.. 🤣🤣🤣

Jeg får bruke dagene til å nyte utsikta mi og tenke meg om noen flere ganger..

GOD SØNDAG ALLE SAMMEN ☀

BBQ party med jentene

Etter den søte kløe osv..

I dag slenger mamma’n til Vesla på sofaen. Noe sliten etter kvelden og nattas sosialisering. Endelig ble det en deilig sommerkveld uten at det var jobb dagen etter, så her ble det gjort klar BBQ og vinkveld.

Jeg skulle grille. Det hadde jeg ikke gjort før, så det skulle jeg vel greie. Hvor vanskelig kan det vel være? 🙈🙈🙈

Jeg er jo ikke noe pyroman-materiale så fikk jo bare så vidt fyr på grillen. Hadde for lite kull, så det som tok fyr var borte før jeg fikk grillet ei skarve pølse. Ergo matlagingen tok vinter og votter før det var tid for å nyte. I mens fikk jeg i det minste forfriskninger servert..

Men omsider fikk vi nyte maten. Og selv om kjøttet hadde vært på langtids-steiking, smakte det fantastisk 😊

Etterpå ble det vin, prat og masse latter med jentene. Det var balsam for såre nerver. Natta ble avsluttet når sola forsvant bak horisonten ☀☀☀

Løsvipper

Jeg har hatt vippe-extention en gang og det var rålekkert! Problemet var bare at det ble litt dyrt å fylle på i lengden.

Så da er løsvipper et godt alternativ. Jeg bestiller de på nettet for en billig penge. I noen av pakkene kommer det ikke lim med, så da bruker jeg lim fra andre pakker. Så blir det tomt..

I dag var det lite lim.

Hunden min er en nydelig, overdrevent kjærlig sheltie. I dag hilste hun så voldsomt at vipps!

Der spiste hun ene vippen min. Skal tro om løsvipper er skadelig for hunder? 😂😂😂

Når det er total meltdown i toppen..

I dag liker vi oss i varme nord.

Kvikksølvet truer med å sprenge hele skalaen på graderstokken. Det er satt varmerekord her oppe med 29,2 varmegrader. Vi er så svette og varme at det er helt vidunderlig. Eller ikke.. 

Etter ei natt med begredelig søvn, fordi det var så varmt, stod jeg opp halv fem. De som kjenner meg vet at dette ikke er vanlig. Jeg kan sovne på kommando. På buss, tog, fly og i bil.. Men ikke i varmen! I natt har jeg våknet ofte og irritert meg for at det var så varmt. Tre stykker i dobbeltsenga. Meg, Vesla og Mimmi-ungen. Det var trangt. Jentene hadde tatt sommerdyna. Jeg hadde for mye tøy på (ei truse). Jeg hadde for mye hår... Kort sagt ALT VAR GALT! Halv fem kapitulere jeg og tuslet i dusjen. El verket tjente ikke mange kronene på oppvarming av det vannet, og takk min skaper at vi ikke har vannmåler. Det var forfriskende!

Jeg kjenner meg selv så godt at det var bare å droppe noe mer soving, og heller komme meg på jobb. Klokka seks var jeg på plass på kontoret. Så satt jeg der å jobbet. Det gikk fint til klokka halv elleve. Da begynte jeg å bli varm. Så begynte jeg å plages. Jeg ble enda varmere. Jeg gjorde noen avgjørelser. De var feil! Jeg var sur. Jeg begynte å kjenne meg rimelig heit.

Jeg fant ut at det var lurt å gå ut å kjøpe en brus. En dyd av nødvendighet. Der ute var det jævlig varmt. Svetten piplet i panna, og jeg angret meg på at jeg hadde dristet meg ut. En kollega ringte og ba meg sjekke opp en sak. Oppgaven burde ta 10 minutt. Da jeg dro var den enda ikke ferdig. Hjernen shuttet rett og slett ned. "Overheated" blinket det i panna på meg da jeg dro.

Jeg dro tidlig, fordi det ikke var noe vett i toppen. Bilen står parkert et stykke unna, og det tar ca 10 min å gå. I dag tok det 15 og svetten piplet ikke lengre, den rant. De som passerte meg trodde sikkert jeg hadde deltatt i miss wet t-shirt konkurranse så svett var jeg. Jeg satte meg i bilen, og skulle koble til telefonen før jeg kjørte. Den lå selvsagt igjen på kontoret. Jeg peste som en hval i havsnød da jeg gikk ned igjen. Det kjentes ut som 10 nye minutter med vandring i en hete som selv helvete ville være imponert over. Jeg hadde passert stadie for å inne ha den minste form for eleganse. Håret var klistret inn til hodebunnen. Oppe på kontoret tenkte jeg at jeg måtte ha iskaldt vann før jeg gikk tilbake til bilen. Da slår det meg.. Hvorfor i all verden tok jeg ikke bilen helt til kontoret og lot den stå utenfor mens jeg løp opp for å hente telefonen. Neida, frøken hjernedød gikk til kontoret, og hadde enda en ti minutters for å komme seg tilbake.. Snakk om meltdown!! Eneste som var fornøyd med det hele var nok fitbiten.. Den fikk i det minste skrittene sine!

Den som kunne stupt rett ut i vannet... Bildet er tatt fra Dim Cai rett over demningen.

 

Æ vil ikke sov!!!!

Jeg har hatt mimmi-ungen på overnatting noen dager. Det har vært godt. Syvåringen er et friskt pust hos oss. Det røde, fantastisk vakre håret hennes står definitivt i stil til temperamentet. Når hun er glad er det ingen i verden som kan være gladere, og når hun er sint.. Ja da går selv fanden på tå.

Når man blander dette med Vesla som vet best og kan alt, ja da får man ei salig blanding, men denne gangen har de vært sammen ei uke uten de store katastrofene.

Før jul når mimmi-ungen skulle overnatte gikk det ikke like bra. "Mimmi! At! Ho tante skal bestem alt, æ vil ikke legg mæ så du må ring han papppa for æ skal hjem!" Klokka var over elleve på kvelden, og hadde jeg ringt den snille svigersønnen, hadde han nok kledd på seg og kjørt 4-5 mil for å hente det vesle krapylet, men jeg ringte henne ikke og bestemte meg for å leke freds-mekler. Jeg fant fort ut at uenigheten dreide seg om at Vesla ville sove, og mimmi-ungen ville herje. Mimmi-ungen ble derfor beordret i seng. Da brøt altså helvete løs.

Den lille søte småjenta frådet til meg. Hva i verdens navn var nå dette? Ingen kos, ingen prat? Bare rett i seng! Nei, det skulle hun ikke ha noe av. Hun marsjerte rett ut i stua, vrengte av seg pysjen og pakket baggen sin. Jeg spurte rolig hva hun gjorde. "Æ pakke sånn at æ kan GÅ hjem, for hær kan man jo ikke vær!" Jeg lot den vesle hissigproppen fortsette med sitt mens jeg så på TV. Vel ferdig med pakkingen tok hun baggen og gikk i gangen for å finne yttertøyet.

"Husk å ta på deg reflex-vest! Det er mørkt ute. Og vil du ha ei lømmelykt sånn at du ser om du møter elgen?" Den lille rødtoppen stakk hodet inn i stua og spurte vesentlig mer rolig: "Har du batteri da?" Jeg reiste meg for å se etter. Mens jeg stod der og lot som jeg lette, så jeg i sidesynet at baggen og mimmiungen kom inn i stua igjen. Uten ett ord vrengte hun av seg klærne, og tok på seg pysjen igjen.

Da jeg kom i stua stod hun med hendene i siden, så strengt på meg og snerret: "JAVEL! Æ går å legg mæ, men det e siste gang du får vilja di!!"

Jeg gikk humrende etter og la meg inntil den lille søte engelen, pusket henne litt i håret mens jeg ventet på at hun skulle få sove. Det gikk fort.

I kveld var det heller ikke så enkelt å få sove. Vi her nord er jo ikke vant til å ha det så varmt, så det var mye makking før de to småjentene sovnet. Men skulle noen av de bestemt seg for å rømme, hadde det neppe blitt så langt for måsen er idiot utfor dørene her. Ungene deres skal til havet, og nåde den som beveger seg utenfor gårdsplassen...!!!

Bildet er fra vi var i syden sammen. Jentene er de verste kranglefantene til tider, men elsker å være sammen likevel <3

Sjalusi

Det er vel ingenting i verden som er mer ødeleggende enn sjalusi som tar overhånd. Det er så destruktivt for relasjoner mellom mennesker, være seg Vesla som er sjalu fordi venninnene har fått noe hun også vil ha, en kollega som oppnår noen resultater man gjerne skulle oppnådd, naboen som kom hjem med ny bil igjen. Når man er sjalu er det vanskelig å glede seg på andres vegne. Av og til synes jeg det er hardt å legge sjalu-filteret bort, og kjenne at det gleder meg at andre lykkes. Etterhvert som jeg er blitt eldre er jeg blitt bedre på dette, og det er ikke så vanskelig å gratulere noen med ekte-følt glede og beundre hva de har fått til. Andre blir så glade for hva de har fått eller fått til. Velger man å glede seg sammen med dem har man jo økt glede alle sammen. Overse den lille små-djevelen som sitter på skuldra og gnager deg inn i lillehjernen og hvor urettferdig ting er..

I et forhold er det alltid vanskelig å vite hvor man står i starten. Er det gjensidig? Føler han det samme som meg? Hvem er jeg blitt for han? Det er alltid så mye usikkerhet. Man kjenner ikke hverandre så godt, og man har forskjellige preferanser som gjør at man tolker signaler fra den andre ulikt. Jeg har alltid påstått at jeg ikke er spesielt sjalu av meg. Litt selvsagt, og jeg har også opplevd at jeg har hatt et markeringsbehov. Han er min! Back off!!! 

Grensen mellom det som er sunn sjalusi og usunn tror jeg er veldig hårfin, men hvor går den egentlig?

Før jeg ble skilt hadde jeg en ekkel magefølelse av å bli ført bak lyset. Jeg konfronterte min daværende mann med dette, og han benektet. Så gjorde jeg det jeg er svært lite stolt av i dag, jeg gikk inn å sjekket telefonen hans og bruddet var et faktum. Men hvor renhårig var egentlig den handlingen? Det er i realiteten ikke lov å snoke slik på andres telefoner jf.straffeloven §145 og det kan straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder. I ettertid har jeg spurt meg selv om det var paranoia eller sunn skepsis som førte til at jeg handlet som jeg gjorde. Likevel er jeg glad jeg fant det ut, for mistanken og usikkerheten hadde ligget som en klump i magen min i over ett år. Det jeg fant ut ga meg mot nok til å bryte ut av det som var blitt et usunt forhold.

Jeg merker jo selvsagt at mine preferanser til menn endret seg etter dette. Jeg ble mer kritisk, og så meg konstant over skulderen. Min evne til å stole på noen var rasert, og jeg utviklet meg til å bli en veldig lukket person. Lukket i den grad at jeg ikke lengre gir noen ubetinget tilgang til det som gjør meg til meg, eller slipper alle rett inn i hjertet. Man bygger seg nok alltid opp litt forsvarsverker etter noe slikt. Det er nok helt naturlig.

Så traff jeg da en ny mann. Han er ulik meg på mange måter. Han hadde bortimot en kjemisk lukket FB profil, og selv som venner, sa den meg ingenting. Han hadde en instagram-konto som var sperret og ellers helt annonnym. Jeg lurte jo på hvorfor, og da svarte han at han var lei folk som bruker sosiale medier til å lage drama. Jeg fikk han til å opprette snapchat om ikke annet, men det var det lengste han kunne strekke seg. 

I går la han ut et bilde som jeg gikk inn å kikket på. Og mens jeg har vært inne å sett, har jeg kommet til å trykke "liker" på en kommentar. Jeg har ikke engang merket det. I dag kom meldingen om jeg var inne å sjekket fordi jeg var sjalu? Jeg måtte jo bare si som sant var at jeg visste ikke at jeg hadde gjort det engang, men begynte jo naturlig nok å tenke litt.

Klart det er lettere å "overvåke" en partner nå via sosiale-medier. Vi legger i stor grad igjen elektroniske spor på hvor vi er, har vært og hva vi har gjort i for mad tagger, steds anvisninger og bilder som publiseres, men er dette noe "alle" gjør og er det legitimt? Har du allerede en utfordring i forhold til sjalusi, kan det jo bli mye verre med dette? Det må jo være kimen til masse misforståelser og ugrunnede mistanker om utroskap og dobbeltspill. Men når man først velger å være på sosiale medier, hvor åpen bør man være da? Nå finnes det jo også apper som overvåker hvor den andre er til enhver tid!

Jeg har masse på messenger som jeg ikke synes alle trenger å lese, ikke for at jeg kjører noe dobbelt spill, men fordi jeg chatter endel. Jeg ville følt det skrekkelig ekkelt om noen hadde vært inne å lest der. Kanskje ikke på mine vegne, men for de som jeg chatter med. De har skrevet noe til meg som er personlig og fortrolig, og hvis andre hadde lest det ville jeg vært rasende på deres vegne.

Likevel tror jeg at det er via sosiale medier man enklest finner ut om partneren har urent mel i posen, og det å ha en mistanke er skrekkelig tungt og det gjør noe med psyken til den det gjelder. Det jeg lurer på er hva man gjør hvis man sjekker og ikke finner noe. Slår man seg til ro, eller er man like skvetten etterpå? Hva blir da neste skritt..?