Kjærlighet kommer i mange falsetter, og hva er vel vakrere enn å se to som elsker hverandre? I dag leste jeg et koselig innlegg om livslang kjærlighet, og jeg begynte å tenke hva livslang kjærlighet egentlig er.
En forelskelse er ikke evigvarende. Som ung forelsket jeg meg lett, men det døde ofte ut før jeg visste om det engang var gjensidig. Det var en flyktig følelse som ga sommerfugler i magen, rødmende kinn, og kribling i kroppen. Så var den borte.
Kjærlighet er noe helt annet. Kjærlighet er når forelskelsen falmet og fortryllelsen er brutt, og man fortsatt er to. Det er når hverdagen innhenter og forpliktelsene når oss. Forelskelsen går over til å bli mer enn bare enn nuet. Det blir noe varig. Noe som varmer når det blir høst og vinter.
Kjærlighet er når man holder ut med hverandres særegenheter og tåler hverandres feil og utilstrekkelighet. Kjærlighet er en trygg favn å komme hjem til. Det er de intime stundene der alt annet blir uvesentlig. Det er hissige debatter, men forståelse og kompromiss. Kjærlighet et når dagen blir fullkommen bare for at noen finnes og er i livet ditt. Å finne kjærlighet er som å finne den siste brikken i puslespillet. Det som gjør livet fullkomment.
For meg er ekte kjærlighet å få en rykende varm kopp kaffe i hånden når jeg kommer tuslende ut fra soverommet om morgenen..
Koselig innlegg 😘
Det var et kjempekoselig og fint innlegg du har skrevet ❤😊
Ønsker deg en kjempefin onsdag ❤😊
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
Tusen takk, og ønsker deg og pusene en nydelig ettermiddag og kveld 🌸🌸🌸