Da jeg var tenåring trente jeg mye forskjellig, så mye at jeg ble kjempe lei og ville slutte med alt. Jeg ville ikke bruke all tid på å trene hele tiden, men heller være med venner og finne på morsomme ting med dem. Ingen av de jeg hang mest med, trente det samme som meg, så jeg var på siden av de andre. Litt “loner”. Jeg hadde liksom ingen som var min sjels-frende. Samtidig var det sikkert bra også, for jeg liker å ha fokus på det jeg gjør uten å bli avbrutt.
Fortsatt er det faktisk slik at jeg liker best å trene alene. Jeg kan ikke helt forklare hva som skjer, men jeg bruker tiden på å tømme tankene for det opptar meg. Det kan være en triviell problemer, som hva jeg skal lage til middag eller logistikk rundt ettermiddagens gjøremål. Store og små greier som tar plass i hodet mitt. Det er godt å være alene med tankene. Tenke gjennom ting uten å bli avbrutt av andres behov for kommunikasjon. Eller bare høre på musikken, lytte og finne tempoet på bakgrunn av den. Jeg bruker musikk til det meste. Når jeg drar til og fra jobb, når jeg sitter med rutinearbeid, når jeg gjør husarbeid. Det er nesten så aktiviteten blir lystbetont, men når det kommer til husarbeid er det bare nesten.
Det rare er at jeg alltid har forsøkt å tilpasse meg andres behov for å gjøre noe i fellesskap, og misforstå meg rett, for det er veldig hyggelig. Det er bare at jeg tror andre har type mer behov for dette fellesskapet enn jeg har. Jeg kjenner ikke på ensomhetsfølelsen når jeg er alene. Jeg kjenner på roen, og nyter den. Jeg er en introvert.
Jeg har øvd masse på å være ekstrovert. Jobbe i team, og være lagspiller. Jeg tror helt ærlig at jeg er rimelig god til dette, men det som gir meg energi, er når jeg får jobbe alene og tenke og drodle for meg selv. Det er også da jeg finner de smarte løsningene. Det er likevel en kjensgjerning at dersom jeg kan unngå sosiale sammenkomster, så gjør jeg det. Av og til føler jeg at jeg må være den eneste i verden som føler meg dønn ensom i et rom fullt av mennesker, og ikke når jeg er alene. Jeg vet jo at det er mange som har det akkurat sånn, så jeg er overhodet ikke alene.
Når jeg skal ta viktige avgjørelser for meg selv, snakker jeg ikke med noen. Liker ikke å få en second opinion før jeg er ferdigtenkt selv. Det er mer slik at jeg informerer andre når jeg har bestemt meg, og derfor kan fremstå som veldig impulsiv for andre. Sannheten er at det gjerne ligger masse tankevirksomhet bak. Jeg bare liker å gjøre det for meg selv.
I går hadde jeg to venninner på sen middag. Det var fantastisk hyggelig. Først nyte litt god mat, så de gode samtalene. Jeg kjenner at det har gitt meg en herlig energi, og det var ikke slitsomt i hele tatt. Dette skal jeg gjøre mer av. Jeg har venner som jeg ikke velger vekk fordi jeg foretrekker å være alene. Venner som disse er verdt sin vekt i gull. Introverte trives best i mindre sosiale grupper, og kvelder som dette er verdifulle.
Det er nemlig slik at selv om man har en introvert personlighet, så er man ikke folkesky. Det er bare slik at det kjennes enklere å tenke for seg selv, hente energi fra seg selv, og man må jobbe litt mer med å ikke isolere seg eller trekke seg unna i større grupper. Men øvelse gjør mester..
Det går fint å følge oss både på Instagram og Facebook.
Jeg er ganske lik deg. Velger bort store sosiale greier. Trives godt med en og en. Liker å finne lure løsninger alene, på jobb. Men kan jobbe godt med noen, om jeg får blitt litt kjent med dem over tid 🙂
Mange ser på dette som noe negativt, men jeg synes det er interessant å finne ut hvordan msn kan få de forskjellige typene til å fungere best sammen. Vi er alle ulike og unike, men stimuleres og motiveres av forskjellige ytre faktorer 😊