I dag er ingen god dag for mamma’n til Vesla.
Jeg er ikke sånn hjemmekjær type som liker å sitte med strikketøyet og kaffekoppen hjemme i godstolen. Det går bra å være hjemme nå og da, så er det nok. Jeg har nok et lavt metningspunkt i utgangspunktet, og det blir ikke bedre av at jeg VET jeg må være hjemme.
Jeg som ikke har vært ute på byen i privat regi på aldri så lenge, hadde en intens lyst til å dra ut i helga. Jeg har veldig lyst å reise, og har sjekket mulighetene for det også, men det gjør bare at utferdstrangen blir enda verre.
JEG KJEDER MEG!
Jeg blir ikke inspirert av alle gode råd om hva man kan gjøre i den søte karantene tid. Skjønner dere ikke at jeg ikke har lyst på gode råd? Jeg har ikke lyst på begrensninger. Jeg har lyst å være impulsiv og dra overalt. Dere kan gjerne be meg om å stikke fingern i jorda å slutte å sutre, men jeg vil ut!!!
Drit i å be meg bake, eller sortere klær, eller finne frem noe håndarbeid. Det gidder jeg ikke.
Det er hevet over enhver tvil at jeg er utrolig rastløs og gleder meg til livet blir normalt igjen. Eller bare at det blir sommer og man ser folk igjen ute i hagene rundt om. Nåde den som klager over at det er bråk i gata enten noen snekrer eller klipper plenen. Jeg trenger at noe skjer rundt meg.
Jeg begynner å HATE TV faktisk. Har følelsen av å få sittesår på baken! Jeg råtner bort i den jævla sofaen.
Jada, jeg vet jeg skal tenke på de som ville drept for å ha det som meg. Jeg vet at noen har det slik dag etter dag, og at det finnes de som har det ille grunnet sykdom og handikapp. Jeg vet jeg er utakknemlig. Men kan jeg få ha 15 minutter med selvmedlidenhet før jeg henter frem godviljen igjen?
Takk og pris at jeg skal på jobb i morgen, ellers hadde jeg klikket internasjonalt!
Ønsker det j*** viruset pokker i vold, og alle der ute en fantastisk morgendag 🌸🌸🌸
