«Tindersvindler»-ofrene får kritikk: (TV 2): Ofrene fikk internasjonal oppmerksomhet etter at Netflix slapp dokumentaren «The Tinder Swindler». Nå får de selv kritikk for å fronte en luksuriøs livsstil.
Hvem fikk ikke med seg historien om den norske unge kvinnen som ble svindlet for flere millioner av den velkjente Tinder-svindleren Simon Leviev? Hun stod frem på TV og fortalte hvordan han manipulerte henne til å ta opp million-lån for han fordi hun trodde han var i fare. Etterhvert kom det frem at han har svindlet minst to kvinner til for nesten like store summer. Simon må vel være gutten med gull-kuken han da?
Damene har hatt innsamling for å få dekket gjelden han indirekte påførte dem. De har også bidratt til en Netflix-serie og fått ikke minst laget armbånd sammen med den virkelige Leviev-familien for å få økonomien sin på fote igjen. Det står respekt av å klare å se muligheten for utvikling under en krise. Faktisk å evne å snu hele elendigheten til sin fordel.
Så hagler kritikken selvsagt. Kvinnene står nemlig ikke frem som ofre, men som noen som melker situasjonen til sin fordel. De fremstår nå som kvinner som lever et jet set liv vi andre bare kan misunne. Ja, og da var vi ved sakens kjerne. Kvinnene lever nå et misunnelsesverdig liv i følge mange.
Men er de verdt å misunne?
Jeg misunner dem ikke. De falt for en skikkelig banditt, og ble svikter økonomisk og emosjonelt. De har i full offentlighet lagt frem hvor naive og godtroende de har vært. De har avslørt seg for offentligheten og blottlagt seg selv med total mangel for kritisk tenking. De har tatt på seg offerrollen i håp om å få hjelp til å slette gjelden slik at de kan få begynne på nytt igjen. Det eneste jeg undrer meg på er hvorfor ingen av de tenkte at politiet var de som kunne hjelpe hvis det var mistanke om at denne Simon ble utsatt for vold. Hvorfor trodde de at de hadde mer kompetanse på løsning i en slik situasjon, enn de som er utdannet til å løse slike konflikter?
Det verste er at det er mange kvinner og menn som blir lurt i kjærlighetens navn hver dag. En ektefelle eller kjærester som tar opp lån i deres navn, det blir oppdaget av den det gjelder, men fordi man er så emosjonelt knyttet til vedkommende velger mange å ta belastningen selv, fremfor å gå til politianmeldelse. Man ender opp med å måtte betale tilbake hver krone. Betale for andres gamle moro.
Jeg tror ikke på noen som trenger økonomisk hjelp lengre. Trolig er min evne til empati blitt avstumpet i møte med mennesker som tar hele hånda om du velger å gi de lillefingeren. Og treffer jeg noen som er for god til å være sann, ja så er det høyst sannsynlig det også. Been there, done that!
Vi tror på kjærligheten. Vi tror at vi kan bidra til å redde alle, tror på belønning i form av ekte dype følelser i andre enden. Men en banditt er og blir en banditt, og økonomisk utroskap er også utroskap.
Jeg tror på folk som ber om hjelp.
Men jeg er ikke naiv, og jeg gir sjelden penger.
Jeg ville nok heller i disse tilfellene tatt kontakt med noen som kunne løse utfordringene som politiet eller andre myndigheter.
Ikke misunner jeg disse damene heller, men jeg undrer meg over naiviteten deres – selv om kjærlighet gjør blinf.
Hjelp til å finne løsninger, ja DA er jeg med, men å hjelpe økonomisk.. Da går varsellampene mine.
Jeg blir bare mer og mer kynisk og mistenksom med årene.
Skjønner nesten ikke at noen går på sånne luregreier som innbefatter penger. Man VET jo det må være tull..
Enig med deg om det!
Jeg mener.. Internettet ble ikke lansert i forgårs, for å si det sånn, så at folk fremdeles viser seg så inn i hampen blåst at de sender penger til en nett-venn/kjæreste i 2022, er faktisk fysisk smertefullt å bevitne. Det er faktisk så galt at jeg bikker over til å ‘heie’ på svindleren ved at det bygger seg opp en spenning i hht hvor mye han evner å få skviset ut av det respektive fjolset før denne enten er melket tørr- eller på ett eller annet tidspunkt tvinges til å åpne øynene. *hehe* 😛
What she said! 🤣