Nå nærmer faktisk 2020 seg slutten, og jeg har kjent på savnet av å ha besøk hjemme. Siden dette året har vært preget av sosial distanse, har jeg følt meg som en eremitt i mitt eget hjem.
I går fikk jeg nok, og da det tikket inn noen meldinger fra forskjellige venninner om vi skulle finne på noe, så tok impulsene meg. Vipps! Så var fem venninner invitert på vin og fingermat. Det var en god unnskyldning for å bringe huset tilbake til fordums tid. Det ble shinet og striglet i alle former. Her skulle alle føle seg vel!
Eneste skåret i gleden var nettopp det å måtte begrense antall besøkende. Det er så mange fler det ville vært hyggelig å invitere over, men samtidig er det viktig å overholde smittevernet. Alle besøkende ble tilbudt sprit for både utsiden og ja, innsiden også!
Menyen var enkel. Spekemat i kombo med ost og kjeks. Forhåpentligvis noe som smakte for alle. Jeg ville ha en litt casual stil, slik at alle følte seg avslappet og komfortabel. Når vi endelig skulle være samlet, var det viktig at vi fikk til ei snill stund sammen.
Åhh for en deilig kveld! God mat og drikke, de gode samtalene, de morsomme historiene, some walks down mamory lane, løsing av verdensproblemene, sang og masse latter! Vi satte oss til bords i åttetiden og det var seint ut på natten før vi brøt opp og avsluttet kvelden.
Minnebanken er fylt opp, og energi-lageret er fullt. Nå kan det bli vinter igjen. Jeg har så mange fine minner å varme meg på når det blir mørkt og kaldt.. 💕
