Nå har jeg vært i tankeboksen om dette er innenfor å skrive om. Pr. nå vet jeg ikke engang om dette innlegget kommer til å bli publisert, eller bare bli liggende i arkivet sammen med andre innlegg som er under utvikling/vurdering. Dette er så personlig at jeg nesten hadde hatt lyst å skrive det annonymt. Men vet dere, vi må da for pokker kunne skrive om et emne som er aktuelt for 50% av jordens befolkning? Men jeg gjør det med skrekkblandet fryd..
Når man er alenemor, er man definitivt ikke i den kategorien som står som mest seksuelt aktiv. Ikke fordi man ikke vil, men fordi man er alene og det er begrenset hvor mye sex man gidder når man er det. Det jeg mener er at jeg tenner liksom ikke helt på oppvask som flyter, det er tre maskiner med klær som skulle vært brettet og støvsugeren har stått ubrukt i flere uker. Sexting eller porno er heller ikke helt mi greie. Så jeg tror liksom det med lyst bare har fadet ut av seg selv. Livet mitt har jo vært fint som det har vært. Selvbedraget ville vært fullkomment dersom jeg stimulerer meg selv, og ender opp med å fake orgasme!!!
Klart jeg kunne hatt tilfeldig sex om jeg ønsket det, men det gir ikke meg noen ting. Jeg er litt gammeldags, og må kjenne vedkommende for å ha noe igjen for sex. Det er enkelt og greit fordi jeg synes det er så mange forventninger å forholde seg til når man blir kjent med en ny partner. Jeg bekymrer meg for de ekstra kiloene, puppene som har mistet retningssansen og peker mer nedover enn bortover, mage som henger over bukselinninga og hud som ikke husker hva elastikk er for noe. Jeg må vite at den eventuelle partneren vet hva han går til, FØR jeg har sex. Det er liksom ikke helt drømme situasjon å våkne opp og tenke på at partneren kanskje vurderer coyote ugly (altså gnage av seg armen for å ikke vekke udyret ved sin side). Begynner man å grunne over dette, kan jeg garantere at undertegnede ikke har NOE igjen for å ha sex. Det rare er likevel at jeg ikke ser på partneren med slike filter…
Jeg ga uttrykk for min bekymring rundt dette sammen med noen venninner. Jeg valgte å være ærlig å si at lysten på sex ble mindre og mindre etterhvert som tida gikk. Vi som venninnegjeng er ganske fritt-talende, men akkurat det rundt sex er vel ikke det vi har snakket mest om. I samtalen kom det da frem at dette ikke var noe bare jeg slet med. De andre merket også det at orgasmene kom sjeldnere. Hvorfor er det sånn at vi aksepterer det helt uten videre? Ingen av oss visste egentlig så mye om dette, så jeg valgte da å sjekke litt opp for min egen del. Skal si det var nyttig!!
Hos KK fant jeg en artikkel om fenomenet, og du kan lese den i sin helhet her. Det som overrasket mest, var at dette er helt normalt, og at det er masse man kan gjøre. Jeg visste at skjeden ble tørr når man blir eldre, men jeg har glid som har bøtet på dette. Det jeg ikke visste, var at klitoris faktisk blir mindre, og av den grunn vil man ikke stimuleres av det man gjorde tidligere. Intimkirurgi ble i høyeste grad aktuell for min del! Ikke for det estetiske, men fordi jeg vil kunne nyte sexlivet om jeg finner meg en partner. Jeg vil ikke gå på halvdistanse med meg selv. Personlig synes jeg det er tragisk å tenke på den gode delen av sexlivet, og så ha hengende over meg at jeg kanskje ikke skal ha det slik igjen?!
Men det absolutt viktigste i artikkelen, var likevel rådet fra gynekolog Britt-Ingjerd Nesland: “Use it, or loos it!” Jahhh… Da folkens! Jeg må sannelig tilbake i salen igjen! Hi haaa!
Hmmm… Jeg måtte da ta en filosofisk runde i mitt hode. Hva er da grunnen egentlig til at jeg ikke engang klarer å fikse det selv, jeg gir jo opp i forsøket? Kan det være at det faktisk ikke ligger psykisk hos meg? Kan det faktisk være en fysisk årsak? Jeg begynte å tenke at det kunne det godt være, så da måtte jeg jo finne ut om det var noe som kan bøte på dette.
Terskelen var litt høy, men jeg tuslet ned på kondomeriet i Bodø, og snakket med henne som jobbet der. Himmel! Jeg skal ta meg en dag der inne når jeg har bedre tid, for jeg tror rett og slett jeg har ramlet ut et sted.. Det var mye spennende! Nå er ikke vibratorer og buttplugger det jeg tenker på, men de har så masse hjelpemidler for andre ting! Jeg fikk innføringer i ny type oljer med glid i stede for den kjedelige uten smak og lukt. Oralolje som skal bedøve i svelget når man gir oralsex, analkremer som skal bedøve stumpen og hallelujafaktoren for meg: Orgasmekrem!!
Fy fader sier jeg bare! Hadde jeg visst at det var så enkelt. Mengde på størrelse med en ert på og rundt klitoris, vente ett minutt og man kjenner virkningen. Dette stimulerer til økt blodtilførsel og stimulering av nervebanene rundt klitoris. Nå har jeg ikke testet det ut under sex, men det ga umiddelbart økt fukt i skjeden, og det kjentes ut som i “gamledager”! Det var nesten så jeg lurte på om jeg ikke måtte ringe x’en.. Men så galt ble det ikke.
Likevel kan jeg ikke fri meg fra å undre meg over hvorfor jeg ikke visste dette? Vi får jo relativt grundig opplæring i ungdom og seksualitet, men er det ikke like relevant å få grundig opplæring i overgangsalder og seksualitet? Jeg vet ikke helt jeg da, men dette er i såfall en overmoden husmors bidrag i kampen om opplysning på emnet… Så håper jeg bare alle som har utfordringer rundt dette søker hjelp til løsninger, enten det er hos lege/gynekolog eller på Kondomeriet.
