Vesla har to rom og loftstue som hun er herre over. Ja, inntil et visst punkt vel og merke. En av betingelsene er at hun rydder der selv, og det er det jo så som så med. Men der oppe regjerer altså husets dronning.
Det betyr likevel ikke at hun sover der, for det vil hun ikke. Det er mye bedre å ligge i mammas dobbeltseng. Der er det alltid varmt påstår hun. Sannheten er at hun ikke synes det er godt å legge seg alene uten å høre at det er noen i huset, og da må hun ligge nede.
I går var Vesla rasende på mamma’n sin. Mamma’n hadde slengt jakka si i stua og hadde værsågod å rydde opp etter seg. Forsåvidt helt riktig observert, men tonen det lille englebarnet valgte å bruke passet ikke direkte for en 10 åring som snakker til mamma’n. Sånt blir det bråk av. Det ble ikke lagt opp til noen lang kommunikasjonsprosess før pikebarnet fikk beskjed om å innfinne seg i husets øvrige luftlag. Spetaklet trampet opp trappa og gikk demonstrativt inn på rommet sitt. Der ble hun nøyaktig 10 minutter før hun kom like demonstrativt ned igjen for å spise kveldsmat. Hun var nemlig sulten, og var det kanskje sånn at hun ikke fikk mat heller nå?! Etter en liten disputt som hun tapte, om hvorvidt hun fikk middagen som var avlagt til storebror kom hjem fra jobb, var det på nytt en aldri så liten total eksplosjon. Og kveldsmat skulle hun ihvertfall ikke ha, for det var altså ikke noe spisende i huset! Og opp bar det trampende igjen.
Etter en halv time kom hun ned og ønsket forsoning. Jeg forklarte rolig at hun må huske at god adferd gir god stemning, og dårlig adferd gir konsekvenser. Himmel! Jeg som erfaren fembarnsmor burde visst bedre. “Nu begynn du ikke med de der trusslan dine igjen! Det e det her som gjør mæ sur!!!”
Denne gangen fikk ikke trappa til kongedømmet hennes kjørt seg, men hun marsjerte inn på mitt rom. Der romsterte hun en stund før hun erklærte at der skulle hun isåfall ikke ligge. “For du må ikke tru at æ skal ligg der inne med dæ når du e så sur!”
Jeg så for meg å ligge alene der inne. Breie meg ut i senga alene. Ha vinduet åpent hele natta. Høre på musikk og se serie når jeg vil. Slippe å bli sparket i rygg og mage. Ingen dårlig utsikt det! Så jeg, arme nautet utbrøt nærmest euforisk: “Er det en trussel eller et løfte? Du skjønner snuppa, det er ikke drømmen min å sove med deg heller!”
Jeg hørte henne mumle og skjenne litt ei stund før samvittigheten tok meg. Jeg ropte at hun skulle komme under ullteppet sammen med meg, Hun var ikke sen, og krøp godt inn i armkroken. Vi snakket litt og ba hverandre om unnskyldning. Så sa hun med litt sørgmodig stemme: “Nei, æ må visst bare gå opp å lægg mæ da sia du ikke vil la mæ sov i sænga di! ” Ntåååhh… Mammahjertet smeltet fullstendig og så fulgte jeg henne inn på rommet, pakket henne inn i pledd og dyne og kysset henne god natt.
Da jeg snudde meg for å gå ut av rommet kom det forsiktig fra det tamme villdyret: “Meinte du virkelig at du egentlig vil ligg her aleina?” Det var bare å tusle tilbake og gi henne en god klem å si at hun selvsagt kan ligge der så lenge hun vil. “Ja, da skal æ ligg her til æ blir 40!” O’boy!!
Det er nok mange som synes det er unormalt med samsoving når ungen er blitt 10 år.
Jeg er litt streng og tenker at det å være trygg og komfortabel med å sove alene, er en viktig det av utviklingen. Så jeg synes at i hverdagene sover man i sin egen seng og så er samsovingen en luksus i blant. Men vi er forskjellige og unger har ulike behov.
God helg! :)))
Anonym: Jeg tenker det er ok., men mener det får være opp til hver enkelt.
Ei_heks: Ja, jeg er enig i det du sier, og jeg håper hun snart sovner i sin seng. 🙂 Men så er det så lett å gi etter når begge er trøtte etter en lang dag. Da tenker jeg gjerne at det ikke er nøye, og dette er en av fightene jeg synes er uvesentlig. Men jeg vet det blir omkamp om det kommer en mann inn i familien..
Men ei riktig god helg ønskes til deg også 🙂
Som mamma har man nok av “kamper” og må i blant velge litt. Det om en evt ny mann er også et poeng. Om hun må flytte ut pga det, vil hun føle at han tar hennes plass. Og det har hun jo forsåvidt rett i. 😉
Ei_heks: Huff.. ja, det har du rett i. Det har jeg ikke tenkt på. Godt det ikke er et tema da ennå. Hun ligger oppe når hun får sovne i senga mi, og følges opp når jeg kommer å legger meg. Det hender jo av og til at vi har gjester som skal sove inne hos meg. (Venninner)