Så reiste Vesla…

Categories Blogg

Vesla reiste til pappaen i dag. Herregud så godt det er!

Kan tro hun holdt leven i går kveld, for hun skulle definitivt ikke reise. Når sant skal sies, skjønte jeg at det ikke var fordi hun skulle ut å reise, men fordi hun ikke ville legge seg og så sitt snitt til å finne en grunn til å komme i stua og kose seg litt.

«Mamma, enn om flyet ramla ned? Enn om du dør og æ aldri får se dæ igjen?»

Jeg hadde bra lyst å fortelle henne at flyet kom til å komme ned uansett, men uvisst hvilken måte, og at det finnes utallige bilder av meg så se meg det fikk hun, men skjønte jo at det ikke var helt innafor. Derfor ble det litt pedagogisk snikk-snakk slik at jeg omsider fikk henne i seng.

Da jeg vekket henne i dag var hun trøtt som en strømpe, og sur som en sokk! Jeg sa jo til henne at det var selvforskyldt at hun var trøtt, og hun måtte se å komme seg opp for i dag skulle hun jo reise til pappa. Juhuuu! Det kom til å bli kjempe gøy!

Grettent så hun på meg og utbrøt: «Fær du! Æ blir hjæmme!» 

På FB fikk jeg opp en status fra denne dato i 2010, da var Vesla 2 og et halvt år, og snakket som en foss! Pappaen bodde ennå sammen med oss, og han hadde bestemt seg for at han skulle få kustus på den lille urokråka som var gatas egen Lotta-i-bråkmakergata. Denne her Lottaen kunne ikke si K..

«Her i huset holder pappa på å få kustus på en skikkelig trassig toåring ved hjelp av “time-out-stol”.. Ingen tvil om at latteren sitter løst, når unge håpefulle hyler etter pappaen sin: “E DU ITTE GLA I MÆ?” når hun må sitte der noen minutter.»

Med dett ønsker jeg alle en fortryllende kveld, nå skal jeg nyte stillheten noen dager <3

 

0 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.