I dag var det D-dag for Vesla. Dagen hvor vi gikk i gang med et himla maraton-kjør for å finne ut at hun var klar for å konkurrere igjen. Hun har bare én uke igjen for å bli klar, men helse først. Hun må ha også ha en attest på at hun ikke har noen brudd, og er klar til konkurranse.
Første etappe var hos fastlegen. Når han hørte at hun ikke hadde fått en, men TO drillstaver over nesa, satte han i en hjertelig latter. Det skjønner jeg godt, jeg har gjort det selv hele uken. Dessverre kunne han ikke konkludere for han var i tvil om det var brudd eller ikke. Så da var det ingen annen utvei, vi måtte oppsøke annen ekspertise, og dro på øre-nese-hals for konsultasjon. Legen der sjekket henne grundig, og konkluderte med at hun hadde vært heldig, for han tvilte på at det var brudd. Hun kan delta på konkurranse. Men, hun får ikke får trene før mandag. Ikke grunnet nesa, men på grunn av hjernerystelse! Ingen av oss våget å si at hun har trent hele uka..
Det betyr at hun rekker konkurransen! Gjett om det var ei som strålte som ei sol.. Nja, bildet viser vel ikke akkurat det, men hun var veldig fornøyd, og som jeg sa til henne; Det kunne gått verre, mye verre! Jeg vil si at midt i elendigheta har hun gullhår i rattataen!