De som ikke yter, får sparken!

Categories Blogg, Heidi trener Norge, Hverdagsliv, Siste innen trening

Nå er det på med thights og treningsskjorte, og gå rundt å se ut som en dårlig stappa pølse! Nå er det dags for “Sykle til jobben” igjen. “Sykle til jobben”er en lavterskel, felles aktivitet som alle kan delta på, uansett form og utgangspunkt. All aktivitet til og fra jobb og på fritiden teller og gir poeng. Både sykling, gåturer, styrketrening, fotball, fjellturer og alt annet kan logges i appen til Norges bedriftsidretts forbund. Nå er det slutt på latmannslivet! Jobben har meldt oss på!

Nå er det tredje året på rad at jeg er med på denne challengen, og jeg synes det er så utrolig mye mer morsomt å være aktiv når jeg er det sammen med kolleger. Det gir en sånn ekstra piff til å komme seg ut, også er det jo konkurranse og da værer jeg blod! Her skal det trimmes og her skal det vinnes! Helsegevinsten gir jeg meg egentlig katta i, og i år som i fjor sier jeg at det viktigste er ikke å delta, men å vinne!

Good sportsmanship er en saga blott, for i år skal jeg reise kjerringa siden jeg gjorde det så begredelig i fjor. En ting er at jeg er streng med meg selv, men de på laget mitt må også yte. Det er ikke lov å være den som drar ned snittet. Det er som å jobbe på akkord. Nåde den som yter minst! Den skal jaggu få høre det!

Neida, jeg bare skøyer! Selvsagt er konkurranseinstinktet mitt våknet, men jeg går ikke over lik for å vinne. Jeg vil at alle skal delta og finne gleden med å komme seg litt mer ut i kanpanjeperioden. Dette skal være en gøy greie som gir oss alle litt bedre helse i hverdagen. Det blir vinn-vinn for oss alle!

 

2 kommentarer

2 thoughts on “De som ikke yter, får sparken!

  1. vi hadde “sykle på jobben” da jeg jobba på sykehuset. Røntgenavdelingen, hvor jeg arbeidet fikk flere år pris for å være den avdelingen på sykehuset hvor det ble syklet mest per. ansatt. Ett år skulle de av oss som var på årsfesten for sykehuset motta premien. Jeg ble rolig sittende ved bordet. Jeg hadde ikke bidratt til den seieren. Men konferansieren beordret meg opp for å ta i mot premien sammen med de andre. Jeg forklarte da at jeg hadde overhode ikke bidratt til seieren. Jeg hadde ikke syklet en meter, og fortjente derfor heller ikke heder og applaus.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.