Frem fra glemselen kom innlegget om hva som ga grunnlag for ikke å gå på date nummer to, og da kom spørsmålet om hva som skulle til for at det kunne vært en mulighet, og jeg trodde ikke jeg hadde skrevet om det før, men det hadde jeg til en viss grad gjort. Dette er et innlegg fra 5/6-2018..
Jeg har vært på strikke-klubb! Vi er 9 damer som møtes en gang i måneden for å strikke. Problemet er at det er sjelden noen har strikketøy med seg. I dag var det ingen…
Derfor har jeg erklært at strikke-klubben må hete «Uten en tråd!»
I dag ga jeg de mission impossible, alias hjelp meg å finne en date! De øvrige fant ut at jeg fikk ha fem kriterier, og jeg fleipet med alt av overfladiske attributter.
Se ut som en gresk gud
Være en djevel i senga
Ha en feit konto og platina kort til meg
Ha en jobb som tok meg med ut i verden
Være trofast
Skikkelig pretty woman faktor med andre ord. Det betyr ikke at jeg agerer som Julia Roberts…😂
Det ble så mye fleiping om hva jeg kommer til å ende opp meg, at samtalen måtte legges død. De kandidatene som ble ramset opp, passer nok ikke for meg.
Er jeg blitt for kresen med årene?
Så begynte jeg å tenke litt. Hva ser man etter når man leter etter en «significant other»?
De som sier utseende ikke spiller en rolle, kan ta seg en bolle, for det tror jeg ikke noe på! Riktignok er det jo bare eksteriør, og utseende falmer hos de fleste med årene. Så det kan ikke være bare det liksom. Men et tiltalende utseende må være tilstede.
Han må kunne være tilpasningsdyktig i den grad at han kan forholde seg til at jeg har barn. Nå er det jo bare Vesla som bor med meg i den grad, men fikser han ikke henne, eller hun ikke han, er det game over tvert.
Så må han ha en hjerne. En hjerne med innhold som han ikke er redd for å bruke. Jeg kan ikke tenke meg noe verre enn noen som ikke evner å gjøre seg opp meninger, ta diskusjoner og samfunnsdebatter.
Han må være realistisk. Ikke leve i en drømmeverden, og tro at alt bare legges til rette for han fordi han vil det. Han må uten å bli fortalt det, jobbe for det han vil ha!
Han må være selvstendig. Ha egne venner og interesser som han er opptatt av. Ikke for at ikke jeg skal se han, men fordi jeg ikke liker å sitte i sofaen hjemme dag ut og dag inn.
Det var de fem første kriteriene. Men for meg er ikke det nok!
Han må være ærlig ovenfor seg selv og andre. Tørre å se ting slik de er, og ikke lage seg en uoppnåelig illusjon om en fantasiverden hvor alt er fasade. Løgner fikser jeg ikke!!
Han må være høflig og omgjengelig mot alle. En mann som er super oppmerksom og snill med kjæresten, men en douchebag mot andre er utrolig lite tiltrekkende..
Han må ha økonomisk ryggrad til å kunne klare seg selv. Jeg orker ikke en til å forsørge.
Han må være «one womans man», jeg liker ikke å dele!
Åhhhh… Himmel! Dette ser ikke bra ut! Det er jo like mye eventyr over disse kriteriene som de første, og jeg er på langt nær ferdig.😳
Jeg tar alt tilbake og konsentrerer meg om strikkeklubben «Uten en tråd!» Det er mye mindre komplisert.
Bra navn eller? «Uten en tråd!» 😊
Måtte låne dette bildet som ligger på FB gruppa vår, har null idé om hvor det er kommet fra, men vott the fuck!!
