Jeg anser meg for å ha en god dose med tålmodighet, helt til det ikke er mer igjen. Da kan jeg bli urimelig og tverr, og rett og slett litt barnslig. Gidder ikke du, så gidder ikke jeg-mentalitet. Men jeg er ikke langsint, og bærer ikke nag. Det er en eksplosjon, så er det over. Jeg orker ikke bruke tid på å være grinete over tid, jeg har så utrolig mye annet å bruke tiden min på.
Hvis jeg mener det er grunn for det, kan jeg rive av meg en regle som nok ikke hadde unngått sensur om den skulle blitt offentliggjort, men så langt har ungene overlevd, og ikke tatt synlig skade av det. Når fire av fem er vokst opp å blitt trygge gode voksne, kan jeg ikke være helt ille. 80% suksess så langt. Så er det bare Vesla igjen.
Når hormonene spretter i alle retninger er det ikke alltid like lett å være fornuftig og rolig mamma i dette barnehjemmet. Jeg prøver! Gud vet at jeg virkelig prøver, men det er av og til en bortimot umulig oppgave. For å gjøre det ekstra interessant kan vi legge inn to eksamener, litt tenårings-drama, så har vi det virkelig gående. Oppskrift på et lykkelig familieliv disse dager.
Så her i Lyckliga gatan er det bare å søke dekning kommende dager, for det er ingenting som tilsier at det blir ro og harmoni i heimen fremover!