På’n igjen som jentesur

Categories Blogg

At trening er ferskvare er atter en gang konstatert og bekreftet. Etter noen få uker med å være slækkis, var det atter en gråværs dag, og jeg tenkte at NÅ var tida inne til å komme seg å trene.

Dørstokkmila var utrolig drøy. Jeg holdt på å finne gode unnskyldninger for å slippe flere ganger, men holdt ut.

Det er noe eget med å løpe til man kjenner lungene vrenge seg, og trene mage til man nesten tisser på seg, for så å ta knebøy til melkesyra fyller seg så i lårene at man lurer på om man noen sinne klarer å løfte beina igjen noen gang.

Og for hva? For at man forlenger livet! Jada, jeg vet da det, men i hvilken ende liksom? Og hvor mye forlenger jeg livet egentlig? Ett år? To år? Da kunne jeg heller sørge for å nyte den tida jeg bruker på å trene, for jeg har nok trent like mye. Kvalitetstid med sofaen er ikke å forakte.

Jeg er rimelig klar for å gi opp hele treningsgreia og bare senke meg tilbake i min egen lille verden. Gi pokker i om jeg eser ut og puster som en hval!

Bare la meg treffe den tosken som sa at smerte er gøy, så skal jeg gi han en rett høyre og se om ikke pipa får en annen lyd!

Treningsglede?! Kyss katta!!

6 kommentarer

6 thoughts on “På’n igjen som jentesur

  1. *hahaha*
    Det dummeste jeg hører er folk som påstår sånt som at det er deilig å trene før jobben, og sånt. Trening er IKKE deilig, og selv om jeg aldri har foretatt ei morgenøkt i mitt liv, noe som heller ikke ville vært gjennomførbart, så mener jeg meg allikevel berettiget til å påstå at dette er enda verre! 😀 😀 😀

  2. Kjempeflink du er 😊 Dørstokkmilen er lang mange ganger, men du verden så kjempegodt det er når man har fått trent.

    Vet jo selv at de første øktene etter et treningsopphold er helt for pyton, og det tar tid å komme seg inn i rutinen igjen.

    Ønsker deg en kjempefin onsdag ❤😊

    Purr, purr, og klem fra Toril og kattene

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.