Du har nok sikkert vært vitne til det på digitale plattformer, du også. Provoserende innlegg man egentlig blir så forarget over at man har lyst å hamre løs på tastaturet og servere et sviende svar tilbake. Ofte velger jeg å la være å la meg provosere eller kommentere, for mitt eget beste.
Det er så jeg kjenner pulsen øke, blodet nærme seg kokepunktet, hornene sprette ut i panna, neglene bli lange og kvasse. og huggtennene bli godt synlige.
For Guds skyld! Jeg må ikke begynne å kommentere. Jeg vet jeg aldri kan vinne en diskusjon som bunner i en skikkelig urimelighet. De som skriver er låst i sin egen illusjon av virkeligheten.
Jeg leste et innlegg om voldshandlingene mellom Israel og Gaza her om dagen, der en tok til orde for å sitat: “Slakte faenskapet” på en av sidene. Farvel til alt som heter humanitet. Vi bare slakter dem. Utsagnet var så smakløst og ekkelt at jeg bare måtte rapportere det inn, og det er ikke ofte jeg gjør. Jeg hadde bra lyst å svare tilbake, men skjønner at det bare hadde vært å skvette vann på gåsa. Det hadde bare gitt vedkommende mer publisitet og ført til mere usmakelige skriverier, men det holdt hardt. Hva får folk til å skrive slikt ondsinnet møkk?
Jeg er åpen for at det finnes mange sider av en sak, og alle må få ha sine sannheter selv om jeg nødvendigvis ikke er enig i dem. Så kommer argumenter som bygger på alvorlig bristende forutsetninger eller direkte subjektive synsinger uten rot i virkeligheten, og det blir behandlet det som om det er en vedtatt allmenn sannhet. Det er noe som virkelig får meg til å ha lyst å gripe til tastaturet, men det er ikke vits!
Er jeg dum nok til å synke på deres nivå å begynne å diskutere på deres premisser har jeg tapt diskusjonen. De vil slå meg på erfaring!
Noe må man bare forbigå i stillhet, men det holder hardt!
🫢
😁😁😁
Kjenner den feelingen der. Og helt enig med deg. På pur faen har jeg prøvd å diskutere, eller kommentere med folk som brenner hellige bøker, munnbind og hyler ut sine konspirasjonsteorier eller what so ever.. Jeg er så klart fullstendig klar over at det ikke nytter men det det er litt artig på en litt bisarr måte.
Nei, de vil aldri slå deg på sin erfaring. Det er du alt for klok til. De har det du ikke er i nærheten av å inneha, inkompetanse. 😉
Men åhhh! så lyst jeg har å kommentere tilbake på samme nivå av og til. Være like kverulerende og bruke retorikk mot de tilbake. Nesten krangle bare for å krangle!
En konspirasjonkranglefant fikk får noen år siden en kopp i gave fra meg, med teksten “Jeg kan godt være enig med deg, men da tar vi feil begge to”. Saken er at pr.d.d. har vedkommende enda ikke skjønt poenget, fordi han mangler fullstendig sans for humor og selvinnsikt, så da så 😉
🙂
Jeg skjønner plutselig hva du mener, og da ser vi nok veldig forskjellig på ting. Jeg kan være uenig, men likevel respektere at andre har fundamentalt annet syn enn meg. Det jeg reagerer på er når noen kommer med ukvemsord, eller stygge karakteristikker, mener at noen bare kan slaktes fordi de har annen religion eller etnisk opphav. Det er sånn som gjør at jeg kjenner smaken av blod i munnen.
Ellers så respekterer jeg at andre har annen oppfatning enn meg, og særlig når de også respekterer forskjellen!
En fabelaktig regel å følge der, er å konsekvent vente min. en time fra du har blitt provosert av noe- til du (ev.) kommenterer. Dette fordi det faktisk er viktig å la seg bli hørt i emner som engasjerer, samtidig som den oppfarende i provokasjonen da har flatet ut slik at du istedet er skjerpet, og derav velformulert og sakelig. Dette er ikke mitt påhitt, men et råd fra en eller annen ekspert innen psykologi. – Og det funker!
– Med mitt konsept, som i stor grad er basert på ytringer, er jeg faktisk litt stolt av at jeg har klart å ballansere mellom den kompromissløse samfunnsdebattanten på den ene siden- og det å utvise respekt ovenfor meningsmotstandere såpass at jeg enda ikke har røket uklar med noen medblogger e.l
Nei, sikkert en lur greie 😊
Sant nok Gry. Men det er jo litt sånn også at siden du lar insektene fly fritt og komme med kommentarer som er myntet som stikk til andre som er innom, så gidder man ikke kommentere eller komme på besøk like mye som før. Da blir det deg, kjerringa og insekter. Personlig så vil jeg heller ha lesere og kommentatorer innom bloggen min som står for hvem dem er og hva dem sier fremfor insekter som lyver om alt fra opplevelser til hva det måtte være, og siterer forfattere og dramatikere for å skape seg. Feilsiterer, mener jeg 😂🐰