Når mamma’n til Vesla bare vil være Heidi
Categories Blogg, Hverdagsliv, Mellommenneskelige relasjonerNå har jeg virkelig fått høre det. Fått så ørene flagret, for hvilken mor er jeg egentlig? Av og til får jeg akutt behov for å være min egen person, og pleie mitt ego. Jeg har alltid hatt det behovet, og har begjærlig grepet muligheten til det når den har bydd seg. Aldri har jeg følt meg som en dårlig mor av den grunn.
Forrige helg var Vesla på vift, og jeg hadde en helg uten henne. Riktignok var Snuppa hjemme, men hun er voksen og tar vare på seg selv. Jeg la ut et innlegg på TikTok om akkurat det, og var egentlig såre fornøyd med tilværelsen.
Så fikk jeg følgende melding:
«Det kan være frustrerende når en forelder virker mer opptatt av sitt eget liv enn tilstedeværelse for barnet sitt. Å føle seg oversett eller nedprioritert kan være sårende og skape usikkerhet hos barnet.»
Jeg måtte lese det flere ganger, og ble litt matt, for selv om Vesla er mitt lille barn, så er hun straks 16 år, og at mamma’n prioriterer seg selv når hun er borte, er i mine øyne ikke skadelig. Det ville vært mer skadelig om jeg satt hjemme å ventet på henne uten lyst til å være min egen person.
Selv når hun er hjemme er det sunt at jeg ikke bare er mammaen hennes, men også Heidi. Det skjer jo ikke på bekostning av henne.
Jeg er veldig opptatt av at vi skal være tydelige medvirkende voksenpersoner og omsorgspersoner i barnas liv, men vi har en plikt ovenfor våre barn å prioritere oss selv også. Hvordan vil de ellers lære å ta hensyn til andres behov?
Denne meldingen tok jeg overhode ikke anstøt av, og tok den heller ikke til meg personlig. Jeg er tett på Vesla og hennes liv. Vi har kanskje en utradisjonell måte å leve sammen på for noen, men det fungerer kjempeflott for oss, og det er det viktigste. Og når jeg kjenner behovet for å være Heidi, så er jeg Heidi, men ikke for enhver pris. Den viktigste rollen jeg har, er fortsatt å være mamma.
Jøss, det var da en merkelig melding 😮 Uff. Jeg er veldig enig i at man skal være SEG også, så klart!!
Ja, rar melding men sikkert ment ut fra de beste hensikter.🤷🏼♀️
For min del, var jeg allerede fra unge år veldig bevisst på at det å bli fortalt at mine foreldre ene og alene levde for meg (og min bror, selvsagt) ikke ville vært til å leve med. At de elsker oss mer enn alt annet, -den er grei nok, men ikke at hele livet deres skulle vært sentrert rundt oss, der alle egne behov og lyster ble satt til side.. Nei, vettu hva! Det er det SISTE jeg ville ha ønsket..
Vi ble også fortalt at jorda ikke surret rundt oss da bi vokste opp, og det gjorde oss godt.
Jeg tror det er en del foreldre som må lære å prioritere ting foran barnas behov for å ikke skape små egoistiske små jævler som hersker i hjemmet.