Når jeg har bestemt meg for å gjennomføre noe, nøler jeg aldri med å begynne. Det vil si, det er vel ikke helt sant. Det gjelder egentlig bare hvis det er noe jeg har veldig lyst til.
Å lage en treningsblogg er jeg usikker på om jeg kan sette i kategorien lystbetont, det er kanskje ikke helt min greie.
I dag gjennomførte jeg likevel min første treningsøkt for min nye treningsblogg. Siden jeg har hørt at flere repetisjoner er bra, tok en økt før jobb, og en etter. Nå er jeg fullstendig klar over at det er litt overdrevent å gå så hardt ut, men er man dedikert så er man dedikert. Man må vel nesten kunne si det var en litt overraskende ufrivillig øvelse. Likevel gikk jeg all in! Ikke noe halvveis over det i hele tatt.
Jeg mente jeg hadde god tid da jeg tuslet til bussen i moderat tempo. Takk og pris for at jeg så opp mot svingen da jeg kom opp bakken, for der kom bussen! Det var bare å løpe alt jeg kunne. Ei halvgammel småfeit ei, i boblekåpe og en diger sekk på ryggen, spurtende i sakte film bort etter veien. Jaggu kvalifiserte jeg meg ikke i øvelsen 100 meter buss, til tross for blodsmak i munnen og hvesende pust! Skal si blodpumpa fikk kjørt seg. Det er viktig med restitusjon, så jeg la meg i stabilt leie i bussen og brukte turen til å få tilbake hvilepulsen. Det var nødvendig for å makte dagen på jobb.
Etter endt dag, kjente jeg at jeg var rimelig sliten etter den pang-starten jeg hadde hatt, så det gikk litt sakte i svingene på tur til bussen. Jeg har jo lært at det er greit å løfte blikket og fokusere på målet mens man går, og jammen ta var ikke det flaks, for der kom bussen litt tidligere enn mitt tempo tilsa. Det var bare å få kroppen i gang igjen. Ny runde med 100 meter buss! Samme halvgamle småfeite, med diger sekk på ryggen, og denne gangen med boblekåpa åpen og flagrende bak på ryggen som en superhelt-kappe, i full fart mot bussen. Et syn for guder! Vel, jeg kvalifiserte meg denne gangen også, og godt var det, for nå var jeg utkjørt.
Det er utrolig slitsomt å skrive treningsblogg, og jeg er litt trist for at det ikke var noen som foreviget meg der jeg løp som gal både morgen og kveld. Det hadde gjort seg! Snuppa lurte på om jeg ville dra å trene med henne nå i kveld, men det får da jaggu være måte på å overdrive! Man må ta det steg for steg i starten, og med den mengden trening jeg har lagt ned i dag, skal morgendagen utelukkende brukes til restitusjon.
