Jeg liker å være prisbevisst. Hvorfor skal man betale i dyre dommer for produkter bare fordi det har et bestemt merke? Det er en leveregel jeg har for det meste utenom parfymer. Da er det bare Dior og Boss som gjelder for meg. Bortsett fra det sparer jeg. Det er ikke bestandig billigproduktene holder den beste kvaliteten, men det duger stort sett.
Jeg måtte få ordnet terrassen min. Dekket var så utrolig slitt, og fargen var grusom. Det var litt av en jobb å skrape og gjøre helt rein.
Da jeg kom for å finne den riktige beisen fikk jeg en som var slitesterk og ville vare litt lengre enn den billige. Da var valget enkelt, og jeg tok den dyre som sparer meg for arbeid noen år. Selgeren lurte på om jeg hadde maleutstyr, og jeg sa jeg muligens manglet en rull, men det kunne han hjelpe med.
Siden vi bor her nord, gikk det ei stund før jeg fikk begynt å male. Tirsdag var alt klart, men ikke pokker om jeg fant håndtaket til rullen. Jeg lette og lette, men ikke pokker. Ja da måtte jeg kjøpe nytt på onsdag, men det glemte jo dette rotehodet elegant. Men jeg fant pensler! Null stress. Hvor lang tid kan det ta liksom å male 40kvm med dekke? Halvtime tenkte jeg. Vesla hjalp til, for jeg er veldig for at de skal få hjelpe til hvis de vil. Litt gris tåler man.
Jeg er skikkelig tids-optimist, og en halvtime ble til tre og en halv time, men det så riktig så bra ut etter første strøk.
Dagen etter dro jeg for å kjøpe nytt håndtak. Jeg maler med rull på stang, for jeg er jo ikke direkte amatør heller. Siden jeg ikke er merkeavhengig, tok jeg en billig greie. Hvor mye har et håndtak å si?
Været var nydelig og jeg vurderte om det var for varmt, men kom frem til at det gikk. Satte rullen på håndtaket, og håndtaket på malerstaven. Gikk så det suste det her! Hu hei! Etter at en fjerdedel av terrassen var malt, løsnet rullen fra håndtaket. Jeg hadde ikke hansker, men improviserte til jeg fikk den fast igjen uten for mye søl. Fortsatte å male, men tre planker senere var rullen løs igjen. Jeg kjente irritasjonen vokse i meg, i takt med at det ble varmere på terrassen. Denne gangen ga jeg pokker i søl, og festet rullen skikkelig. Etter nye tre planker var den løs igjen, og nå begynte jeg å bli forbannet, svett og varm. Jeg gikk inn og hentet en plastpose som jeg kunne ha over hånda når jeg festet rullen, for jeg skjønte at dette kom til å bli et vedvarende problem.
Heldigvis kom det et vinddrag i luften sånn at jeg fikk litt avkjøling mens jeg holdt på, men det medførte at posen til å feste rullen med, blåste over der jeg hadde malt. Jeg skal ikke gjengi hva jeg brøt av meg i forbannelsen, men jeg ba Vesla om å holde seg for ørene. Da jeg begynte å nærme meg slutten begynte jeg å bli lei, og begynte å bli utålmodig. Det skulle jo bare ta meg en halvtime, men det var gått to da jeg var ferdig!
Jeg ble så fornøyd da jeg var ferdig. Ble riktig så lekkert. Jeg skal male andre siden også, men først skal jeg å kjøpe ny rull, og denne gangen akter jeg å betale litt mer for å slippe faretruende høyt blodtrykk og en datter som må gå med hørselsvern.