Da er 17.mai feiringen i full gang. Jeg har sett to tog, og ropt hurra så det ljomet sammen med Lille Gull. Jeg elsker å være mormor! Været er fantastisk, og det er en folkefest uten sidestykke.

Jeg hadde en aldri så liten pipekonsert også. Det gikk opp for meg at dette var siste skoletoget til Vesla. Hva hendte egentlig her nå? Lille ungen er åpenbart ikke så liten lengre, og ei æra nærmer seg slutten. Jeg er ikke helt klar for det med mindre jeg kan klamre meg fast i en Kleenex.

Etter å ha sett toget, var det bare å dra. Jentene hadde egne planer for dagen, og mor er ikke inkludert. Da dro jeg til barnebarna og fikk se Mimmi-ungen i hennes skoletog, og å rope hurra sammen med Lille Gull.

Nå har jeg en cowboy-strekk før borgertoget, og jeg har bunad/ ikke bunad oppe til vurdering. Med 23 varmegrader kan det bli litt slitsomt, og jeg har jo masse sommerkjoler som godt kunne blitt brukt litt mer.  I-landsproblem, jeg vet, og null stress, jeg finner ut av det.

Etter at all viraken med tog har lagt seg, skal vi alle dra å grille. Da er det bare å vrenge av seg tøyet og sitte ute i underspretten å nyte det gode været. Dette tyder på en 17.mai jeg gjerne setter på repeat!

Gratulerer med dagen 🇳🇴🇳🇴🇳🇴

 

 

Da ble det stille i huset, og jeg sitter alene hjemme og bare slapper av. Det var bursdagen sin det. Nei, det var ikke melankolsk ment. Bare en betraktning, og jeg nyter det, men jeg kom til å tenke på sangen til Benny Borg.

En gammel kvinne går om kring og steller i sitt hus,I dag
er det hennes store dag.Hun har kjøpt kaffebrød og kake som
er pyntet med små lys,og en likør av beste slag.

Resten av sangen passer ikke, for her har det vært skikkelig familieselskap, med pakker, kaffe og kaker.

Mens jeg gjorde klar kakene i ettermiddag gikk kjøkkenmaskinen åt skogen, og jeg måtte dra frem handmixeren. Men det ødela ikke dagen min. Ble bare litt ekstra stress. Jeg fikk disse vakre blomstene, men jeg fikk også masse annet fint. Blant annet et flagg jeg har ønsket meg lenge!

Heldige meg!
Selvsagt fikk vi med oss slaget om Nord-Norge, og jeg var overlykkelig. HEIA GLIMT! Favorittene vant tross alt 4-0! Man klager ikke da.

Men så dro alle, og jeg fikk en hel kveld for meg selv. Skulle kun vaske en maskin med klær, så få bunadskjortene på vask. Og hva skjer da… Joda, jeg VASSET i vann på badet da jeg gikk inn.

Yeiiii…

Slangen som har hatt en liten lekkasje er nå helt sprukket, og det var vann overalt. Bare å begynne å svabre gulv, og gremmes. Jeg har tross alt visst at det kom til å skje før eller seinere, men kunne det ikke skjedd en annen dag?

🤬🤬🤬

Hvis jeg vasker bunadskjortene nå, må jeg nok svabre en gang til. Mulig gulvet blir gulle-reint, men det blir natt før jeg blir ferdig. Drit og dra, sier jeg! Det er meldt 20 varme i morgen, kanskje jeg bare skipper hele 17.mai feiringen og legger meg ut i sola? Ganske sikker på at jeg har godt av litt påfyll av vitamin-D!
Det var bursdagen sin det! Farvel til fred og ro og Kos på sofaen, velkommen til arbeidsleir for slitne travere!

Overalt står det nå på nyhetene at grunnlovsdagen er forbundet med for mye alkohol. Selv om det er barnas dag raver voksne folk stupfulle i gatene. Det er litt rart, for det har ikke jeg sett noe til. Joda, en og annen russ som har gått på ei blemme har jeg jo sett, men flatfyll i gatene kan jeg ikke si jeg har merket meg.

Av og til går det måneder mellom hver gang jeg drikker ett glass vin, andre ganger er det hyppigere. Alkohol er bare ikke spesielt viktig for meg, og jeg klarer meg godt uten. Også 17.mai. Ikke for det,  jeg har feiret min del av natt til 17. mai, men det var mest i yngre år når det har vært festligheter fordi jeg har feiret bursdagen min. Når ungene kom som perler på en snor ble det også til et falmet minne.

Nasjonaldagen ble da barnetog, kakefest med familien, og ikke minst borgertog med masse virak. Da funker det dårlig med hangover, derfor er det hverken bursdagsfeiring, champagne-frokost eller eggetoddy på meg. Siste 30 årene har 16.mai vært feiret med kakebaking, vasking av bunadskjorter og klargjøring av hus til hele familien kom på kaffeslabberas.

Men bare vent! Snart skal også jeg ha min første champagne-frokost, men ikke før håpefulle er ferdig med russetiden. Frem til da er det bare å være i alarmberedskap. Trenger Vesla mamma’n sin, skal jeg kunne slippe alt jeg har i hendene og hente henne. Det er ikke Vesla som bekymrer meg, men de hun møter som kan være ruspåvirket og ustabil.

Hvis jeg kan komme med et råd, så er det at vi som foreldre til tenåringer holder oss edru denne kvelden. Vi vet at ungdommene møtes og fester, og da er det mye som kan skje. Håpefulle kan bli overstadig beruset og må hentes, det kan oppstå voldsepisoder, de kan sette seg i en bil med en ruset sjåfør og jeg kunne ramset opp mange flere og verre scenarioer. Uansett er dette en kveld der oddsen for at tenåringene trenger en mamma eller pappa, mye større enn de vanlige helgene.  Så ta en hvit kveld, det kan være verdt det på så mange måter..

Jeg er mildt sagt ør i toppen i dag, det har vært intenst. Men nå er vi klar til eksamen! Vesla og jeg! Jeg sier vi, for jaggu ta føles det ikke som jeg også skal ha eksamen i morgen.

Vesla fikk forberedelsesheftet i dag, og vi har lest, diskutert, analysert og drøftet. Syv tekster har vi jobbet oss gjennom. Syv tekster som i beste fall var kjedelige, men helt ærlig var dritt kjedelige. De som har utformet eksamensoppgavene har sannelig gjort sitt beste for at man ikke skal finne så mye spor av glede i oppgavetekstene. Jeg synes jammen ta synd på ungene. Av så utrolig masse bra tekster som finnes klarer de altså å velge ut fire oppgaver som er i kategorien hadde-aldri-giddet-å-lest-det-om-det-ikke-var-for-å-hjelpe-Vesla-gjennom-eksamen. De tre andre var i kategorien greit nok. Stakkars unger. Det var så tørt stoff at det burde vært varslet med skiltet for alvorlig brannfare! Hvorfor kan de ikke bruke litt mer spennende og aktuelle tekster? Nei, Gud forby at ungene skulle ende opp med å like å lese. Det kan vi ikke risikere.

Nå kan dette sikkert ha noe med at jeg er 52 og hun er 16, og kanskje finner noe av det overkommelig. Jeg gjorde det ikke. Men jeg har altså lidd meg gjennom det sammen med det lille pikebarnet. Forøvrig er det ikke den beste oppladingen til eksamen i dag. Håpefulle har vanvittig vondt i halsen og er skikkelig snørrete. Kjedelig, men det må bare gå bra. Nytter ikke å være syk da.

Ble nå litt lattermild her hjemme. Det var 21 varmegrader i ettermiddag, men jeg jobbet til klokka var nærmere halv seks, og hadde veldig lyst å gå ut etterpå, men jeg er jo dedikert mor, så vi satte oss pent ned å leste de hersens tekstene, for å heller gå ut når vi var ferdige. Jeg fikk hakeslipp da jeg så ut. Der var det ikke antydning til sol og varme, men kaskader av regn som ramlet ned utenfor. Just my luck!

Så min fremtid som var så lys og forlokkende ut, er nå blitt våt, grå og kjedelig, men det nytter ikke sture av den grunn. Nå er det bare å komme seg ut for jeg vinner ikke Sykle til jobben ved å sitte her å surmule!

Jeg anser meg for å ha en god dose med tålmodighet, helt til det ikke er mer igjen. Da kan jeg bli urimelig og tverr, og rett og slett litt barnslig. Gidder ikke du, så gidder ikke jeg-mentalitet. Men jeg er ikke langsint, og bærer ikke nag. Det er en eksplosjon, så er det over. Jeg orker ikke bruke tid på å være grinete over tid, jeg har så utrolig mye annet å bruke tiden min på.

Hvis jeg mener det er grunn for det, kan jeg rive av meg en regle som nok ikke hadde unngått sensur om den skulle blitt offentliggjort, men så langt har ungene overlevd, og ikke tatt synlig skade av det. Når fire av fem er vokst opp å blitt trygge gode voksne, kan jeg ikke være helt ille. 80% suksess så langt. Så er det bare Vesla igjen.

Når hormonene spretter i alle retninger er det ikke alltid like lett å være fornuftig og rolig mamma i dette barnehjemmet. Jeg prøver! Gud vet at jeg virkelig prøver, men det er av og til en bortimot umulig oppgave. For å gjøre det ekstra interessant kan vi legge inn to eksamener, litt tenårings-drama, så har vi det virkelig gående. Oppskrift på et lykkelig familieliv disse dager.

Så her i Lyckliga gatan er det bare å søke dekning kommende dager, for det er ingenting som tilsier at det blir ro og harmoni i heimen fremover!

For meg har det vært heltenes helg, og i kveld ble jeg så utrolig stolt! Stolt av Bodø Glimt sportslig, men enda mer stolt er jeg av Patrick Berg. Under kampen i Kristiansund fikk han nok av homofobiske slengbemerkninger og sa klart i fra at det ikke hører hjemme noen steder.

Jeg blir glad når mennesker er tydelige på at drittkasting ikke er akseptabel selv om det ikke er myntet på dem selv, glad når noen irettesetter og setter fokus på uakseptabel atferd.
Det er heltenes søndag, og dagens vinner er Patrick Berg!

Bildet er hentet fea VG TV.

Stakkars Gåte! De hadde fortjent en bedre skjebne. Hva jeg snakker om? Programmet alle elsker å hate. Eurovison song contest selvfølgelig.

Gåte. Skikkelig leit å komme på siste plass, men de var i så fall min store favoritt. Er det et tegn på at jeg ikke har peiling på musikk? Sikkert sånn, men jeg synes de var nyskapende og spennende om ikke annet. Sveits vant, og det var en annen av mine favoritter, men etter å ha hørt alle bidragene var jeg mest star struck av Frankrikes bidrag.

Han sang en ballade som var som balsam for såre øreganger, og hadde et utseende som kan gjøre de fleste av alle kjønn matt og mo i knærne.

For å være helt ærlig er jeg ingen MGP-fan, men i år har det vært så mye drama rundt det hele at måtte få med meg Israel i innledende runder. Den var også en vakker ballade, men jeg var mest interessert i dramaet rundt deres deltakelse. Mer skulle det bli med utestengingen av Nederland. Det ble så mye at jeg fant ut at jeg måtte få med meg finalen.

Snakk om underholdning! Jeg snakker ikke om bidragene eller showet rundt, men den norske kommentatoren Marte Stokstad. Jeg lo tidvis så jeg nesten brakk meg. Det var ikke mye som ikke ble kommentert med ærlige synspunkter og betraktninger. Det er å kalle en spade for en spade. Hun er så lite politisk korrekt som det går i et slikt program, og verdt hele programmet alene. Hun trimmet lattermusklene på søster, svoger og meg gjennom hele programmet. Sykt bra!!

Hun er min nye super-helt! Nesten så jeg gleder meg til å se på til neste år også, for Marte bar hele programmet alene for min del.


Bildet er hentet fra Dagbladet.no, fotograf: Astrid Waller.

Sint, sur, forbannet, skuffet og trøtt! Det er meg i opptakten til det som skulle bli ei deilig helg med feiring av 16 års dagen til Vesla. Starten var alt annet enn deilig. Vesla hadde fri fra skolen, og lovet å rydde og vaske hjemme siden hun har fått konsentrert seg om alt annet enn plikter siden påske. Hun lovet og bedyret at sånn skulle det selvsagt bli! Hun ba meg dra på besøk etter jobb slik at hun fikk tid nok til å rydde, og jeg ble ekstra lenge slik at hun kunne gjøre seg ferdig.

Jeg kjente blodtrykk og raseri stige i meg fra jeg åpnet døra hjemme. Det så ikke ut i måneskinn! Håpefulle hadde besøk, men jeg hentet, uten blygsel, tilfart i aftensangen og serverte en tirade som nok ga gjenklang i øregangene deres ganske lenge etterpå.

Etter å ha pisket pikebarnet rundt en stund, innså jeg min besøkelsestid og tok bikkja med og gikk for å sove. Jeg kjente at det har vært litt av ei uke! Vesla skulle rydde resten og re opp til jentene.

Klokka halv tre ble jeg vekket av et sabla holloi! Da hadde de håpefulle funnet ut at de skulle ha dancebattle i stua. Jeg gikk ned for å be de være stille, men synet som møtte meg gjorde meg lys våken. Der var ikke ryddet. Tvert i mot så det ut som en svinesti etter dem. Da hadde jeg fått nok, og jaget de i seng med nok en tirade. Hvordan er det mulig?!

Søvn på denne mammaen var en saga blott, og jeg funderte på hevn! Avlyse bursdag? Sende hjem jentene? Droppe alt og bare stikke hodet under puta? Jeg var skikkelig grinete og sur!

Nå er jeg heldigvis ikke langsint, og når pulsen nærmet seg normalen, hentet jeg frem litt pynt. Klart det blir bursdag, det skulle bare mangle.

Nå er alt klart, og Vesla sover i sin dypeste søvn. Det som er helt klart, er at en mamma med kun tre timers søvn er ikke til å spøke med, så i dag bør alt gå på skinner.
Jeg har vurdert å finne frem kjeler og lokk, og gå i skramletog rundt i huset for å vekke de, men da kan jeg ende opp med grinete tenåringer i tillegg. Det orker jeg ikke!

Jeg ønsker Vesla alt godt for bursdagen sin, og for å sikre at hun får det, er det best mammaen tar seg en cowboy-strekk på sofaen for å være klar til lille Miss Sweet Sixteen.

Fantastisk både Gåte og Eden gikk videre. Herlighet, de to beste låtene spør du meg. Det er ikke ofte jeg er fornøyd med Melodi Grand Prix!
Jeg gleder meg skikkelig til finalen. Jeg føler at Norge har TO sjanser til å vinne, både med Gåte og Markus og Martinius! Sykt at de to barnestjernene er blitt voksen? De var heltene til Vesla i hine hårde dager.

Vesla ja.. Her har det vært tilløp til litt stress. Hun ble trukket opp i norsk og nynorsk, så nettet hun ned med feber, vondt i ører og sår hals. Heldigvis er hun på bedringens vei selv om det ikke er den beste oppladningen. På lørdag skal hun også feire. Da blir håpefulle 16 år, og er offisielt ikke et barn lengre, men en ung dame. Det er så jeg må trekke pusten dypt noen ganger når jeg tenker meg om. Tida er begynt å gå fryktelig fort nå, og jeg henger heldigvis ikke med, men holder meg ung og lovende!

Vesla avbildet med heltene sine etter at de hadde konsert i Bodø. Gjett om hun var stolt!

 

Nå har jeg virkelig fått høre det. Fått så ørene flagret, for hvilken mor er jeg egentlig? Av og til får jeg akutt behov for å være min egen person, og pleie mitt ego. Jeg har alltid hatt det behovet, og har begjærlig grepet muligheten til det når den har bydd seg. Aldri har jeg følt meg som en dårlig mor av den grunn.

Forrige helg var Vesla på vift, og jeg hadde en helg uten henne. Riktignok var Snuppa hjemme, men hun er voksen og tar vare på seg selv. Jeg la ut et innlegg på TikTok om akkurat det, og var egentlig såre fornøyd med tilværelsen.

Så fikk jeg følgende melding:

«Det kan være frustrerende når en forelder virker mer opptatt av sitt eget liv enn tilstedeværelse for barnet sitt. Å føle seg oversett eller nedprioritert kan være sårende og skape usikkerhet hos barnet.»

Jeg måtte lese det flere ganger, og ble litt matt, for selv om Vesla er mitt lille barn, så er hun straks 16 år, og at mamma’n prioriterer seg selv når hun er borte, er i mine øyne ikke skadelig. Det ville vært mer skadelig om jeg satt hjemme å ventet på henne uten lyst til å være min egen person.

Selv når hun er hjemme er det sunt at jeg ikke bare er mammaen hennes, men også Heidi. Det skjer jo ikke på bekostning av henne.

Jeg er veldig opptatt av at vi skal være tydelige medvirkende voksenpersoner og omsorgspersoner i barnas liv, men vi har en plikt ovenfor våre barn å prioritere oss selv også. Hvordan vil de ellers lære å ta hensyn til andres behov?

Denne meldingen tok jeg overhode ikke anstøt av, og tok den heller ikke til meg personlig. Jeg er tett på Vesla og hennes liv. Vi har kanskje en utradisjonell måte å leve sammen på for noen, men det fungerer kjempeflott for oss, og det er det viktigste. Og når jeg kjenner behovet for å være Heidi, så er jeg Heidi, men ikke for enhver pris. Den viktigste rollen jeg har, er fortsatt å være mamma.