Å være på hytta er rein terapi. Jeg legger meg tidlig og står opp før fuglene fiser. Daisy og jeg er ute å tusler før klokka er sju, og vi ser aldri noen andre som er ute å lufter seg.
Den vesle firbeinte er så heldig at hun får trene på innkalling hver morgenen mens vi er på hytta, og da får hun tusle rundt uten band. Det liker hun godt. Vi kan ikke gjøre det ut på dagen, for når hun ser folk ute å går blir hun veldig nysgjerrig og kan finne på å bjeffe. Jeg vil ikke at noen skal bli redde dersom hun løper etter noen av de forbi-passerende.
I går var det en diger hare utenfor her. Den kom sprettende forbi, og det hørtes godt når den hoppet rundt. Daisy var ikke synlig imponert, og skjønte at den ikke var noe å jakte på, for den var mye større enn henne.
Da var det bedre å gå inn å strikke litt, og det er ingen tvil, hun elsker strikketøy..
Nydelige hunden 🙂 Spennende med hare som hopper forbi da 🙂 God påske!
Ja, jeg var mer spent på om pelsdotten kom til å legge på sprang etter den, men heldigvis ikke.
Koselig med litt alene tid med småttingen 😀
Ja, alltid godt med litt alene-tid når storfamilien er samlet.