I 2010 hadde facebook følgende å minne meg på:
Denne dagen vil ingen ende ta… Jeg har hatt en avspaseringsdag, og det startet med at de ringte fra skolen. Jeg måtte komme for min datter hadde skadet foten når hun spilte fotball UTEN sko. Etter en lang dag på sykehuset konstaterte de at foten må reponeres og gipses. Det skal de gjøre i morgen. Min ektemann har prestert det stuntet å fylle bensin på min dieselbil på turen hjem. Dette måtte jo ut av tanken før den skadet motoren, det fikk han gjøre. Og når han lå der under bilen for å tappe ut elenda, kom ei humle summende inn i buksebeinet hans. Stakkar’n hylte og jamret seg fram under bilen. Løp og hylte som en annen tulling. Jeg syntes jo det var litt vel mye drama helt til jeg skjønte at den hadde brent han på låret. Stakkart mann! Han har sikkert hatt bedre dager… Jeg fikk en god latter;))
Facebook sørget for å minne meg om en hendelse fra 2012, da var den lille snuppa mi bare fire…
Søte lille Vesla får åpenbart ikke sove i kveld. Pappa’n har beordret henne i seng flere ganger, men snuppa har kommet opp igjen. Irritert kvesset han stemmen litt, og beordret henne i seng. Resolutt kom det fra Vesla: “Ta ikke den tonen der til mæ. Æ e bare en onge og kan bli redd dæ!”
Hun var ganske skjønn selv om hun alt da hadde oss alle i sin hule hånd..
Fra i dag sier facebook ingenting 😉
