Jeg kjenner veldig på at jeg er alene-mamma disse dagene. Jeg er mamma 24/7, og det i seg selv er greit, men akkurat i denne situasjonen betyr det at jeg fysisk er sammen med henne 24/7. Jeg skulle gjerne vært to..
Det er ikke noen katastrofe, men det begynner å slite litt på humøret hos oss begge. Jeg er ufattelig underernært på voksenkontakt. Og det lille krapylet vil selvsagt være sosial med noen, og valget er da mamma.
Dagen i dag har gått greit, men jeg kalte inn Mimmi-ungen som forsterkning. Det var en dyd av nødvendighet. Når de er to, finner de på noe sammen. Leker og ser litt TV. Det er ikke nøye om de krangler eller sloss, bare de kan la meg være i fred.
I dag ble det bare en kjapp tur ut. Til og med vær-gudene motarbeider meg. Det var tidvis sol da vi fikk på oss tøyet, men i det øyeblikket vi kom frem ble det surt og snø. Ikke akkurat noen fornøyelse, så vi dro hjem.
Jaja.. jeg har vært å hentet er barne-puslespill hos største datter. Jeg er nødt til å gjøre NOE!
Puslespill er ingen dum syssel 🙂 Ja, det blir mye EN person man er med om dagen.. Lykke til videre 🙂
Vi drømmer om normale dager, men nyter de vi har 😊 Kos deg masse 🌸