Emosjonelle vibber 💔

Categories Blogg

Jeg er ikke en person som er spesielt følsom på den måten at jeg gråter lett. Jeg kan gjerne få klump i halsen og høy Kleenex-faktor av noe som rører hjertet mitt, men nesten aldri for at jeg er lei meg.

Sånn var det Ikke i dag!

I dag stri-grein jeg. Jeg gråt så jeg hulket. Heldigvis var jeg alene hjemme, så Vesla er ikke traumatisert for livet.

Jeg var akkurat ferdig med å jobbe, og satte på TV mens jeg spiste litt chia-grøt til middag. Jeg var litt sliten i toppen, så det ble en episode av Greys Anatomi. I denne episoden var Meredith hos psykologen etter et overfall av en pasient.

Så innrømmet hun at hun ikke ville ha folk rundt seg, men ikke ville være alene og lurte på om hun faktisk var gal.

-Du er ikke gal, du er bare menneskelig, svarte psykologen.

Scenen var ikke egentlig rørende eller deprimerende, men jeg begynte å tenke på alle som er ensom og alene, og før jeg visste ordet av det var all kleenexen jeg har spart til corona utbruddet i bruk.

Jaja.. Vi hat vel alle behov for å ventilere litt, men av en random episode liksom? Og over liksom-middagen min!

Nei, jeg kjente plutselig at jeg savner den der jentungen som jobber seg fordervet nede på Østlandet. Plutselig gikk det opp for meg at hun ikke kommer hjem til påsken. Hun skal sitte der nede helt alene mens vi andre er her. Jeg tenkte på at hun er i det norske epi-senteret for smitten. Hvis hun blir syk, kan jeg ikke dra til henne. Hvis hun blir syk kan jeg ikke gå henne hjem hit.
Jeg kan ikke tenkt meg noe verre!

Å savne noen er skikkelig dritt! 💔 Men å bruke tid på å mentalt bygge opp et scenario som høys sannsynlig ikke blir noe av.. Ja det er bortkastet tid og energi!

I kveld klokka ti skal hun og jeg ta ei treningsøkt sammen. Via FaceTime. Det er bare og børste det av seg og gjøre det beste ut av situasjonen. ❤️❤️❤️

 

0 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *