Grunnet corona er 30.september i år like ille som 31.august er de andre årene. Årsoppgjørene skal inn. Det gikk jo lekende lett, bare litt stress når Vesla hadde foreldrekonsert med koret kl 15.30. Den rakk jeg aldri.

Det vil si jeg kom inn i kirka akkurat når de takket for oppmøtet. Akkurat da hadde jeg sort belte i dårlig samvittighet..

Fikk gjort det godt igjen i ettermiddag da. Jeg var foreldrevakt på drillen. De begynner altså å bli så flinke 😍. Heldige meg fikk jo se Mimmi-ungen også, for hun er på samme parti som Vesla.

Godt å se Spiren er vesentlig mer grasiøs og yndig enn mamma’n som danser som en skiftenøkkel! Det yndige pikebarnet som forøvrig er tilgitt for gårdagen, var så flink at jeg måtte belønne henne med et riktig gourmet måltid.  Pølse med brød! 😂

Mamma’n sitter nå å prøver å mote seg opp til å trene litt, men først må jeg kjenne litt på at jeg har noen dager  FERIE!!!

 

I dag har skam-rødmende tatt meg ikke en, men TO ganger. Resultatet ble en oppstrammer av et knisende pikebarn, og sletting av en dateing app. Seriøst! Jeg har totalt mistet grepet! Fullstendig!

Det begynte så pent med et hyggelig søster-besøk for min del, og Vesla fikk besøke tante. Vi satt der og skravlet om løst og fast mens Vesla satt å trykket litt på mobilen. Tanten hadde akkurat fått beskjed om at de skal få en valp om noen uker, så det var det store samtaleemnet.

Ut av det blå satte det ufyselige barnet i et latterbrøl ut av dimensjoner. Hun skulle søke på hunder på nettet, og fant søkeordet dogging med tilhørende bilder!
-Mamma! Seriøst! Ka e det du hold på med egentlig? Ser du på ser du på det her? Det e jo masse nakne rumper!

Jeg nappet til meg telefonen, men skaden var alt et faktum. Jeg stotret bort en hvit løgn om at jeg bare hadde kommet på søkeordet med et uhell, men ungen lo bare enda mer og jeg var rød som en tomat! Hissig ga jeg henne beskjed om at sånne søk ikke var greit, og jeg måtte bare aldri se hun gikk inn på sånne sider.

-Men mamma! Det e jo du som har søkt på det! Jenta kniste fortsatt i sofaen til tantens forlystelse. Jeg slettet loggen på telefonen og forsøkte å late som ingenting.

Historien bak er ikke så dirty som den kan synes, men endte med at jeg slettet profilen på en app fordi jeg ble skikkelig bevisst på at jeg er gått ut på dato.

Jeg satt altså tidligere i ettermiddag å chattet med en tilsynelatende hyggelig mann. Det var noen få høflighetsfraser før han spurte om litt kinkye preferanser. Jeg svarte unnvikende på det meste, men ble forbannet da han lurte på om jeg dogget. Hva i all verden har en nesten fremmed mann med hvilke stillinger jeg hadde sex i. Ærlig talt! Hvor teit og frekk går det an å være? Jeg svarte vel noe sånt til han, og fikk bare tilbake spørsmål om jeg egentlig visste hva dogging var.

Kjapt sveipet jeg inn på nettet og søkte. Jeg skjønte at noe hadde gått meg hus forbi. Hva var dogging?

Dogging er en engelsk engelsk slangbegrep for å delta i seksuelle handlinger på et offentlig eller semi-offentlig sted eller se på andre gjøre det. Det kan være mer enn to deltakere; både gruppesex og gjeng banging kan inkluderes. Når observasjon oppmuntres, er voyeurisme og ekshibisjonisme nært forbundet med dogging. De to involverte settene møtes ofte enten tilfeldig eller (i økende grad) arrangerer møtet på forhånd via Internett . Hentet fra Wikipedia.

Jeg fikk hakeslipp fullstendig. Det var også henvisning til plasser man kan møtes. Også bilder. Sinnsykt mye bilder! Selvsagt satt jeg rødmende å så på dette fenomenet. Det var faktisk reelt.
Jeg innså da, at dette ikke helt var noe for et gudsord fra landet, og logget ut av sidene. Deretter slettet jeg appen, og grøsset. Definitivt utenfor min komfortsone. Ut av øye, ut av sinn! Jeg var bare flau!

Så i kampens hete glemte jeg til alt overmål å slette søket, og Vesla som tror jeg har søkt på hund, går inn på samme søket…

Definitivt ikke et «proud moment» som mamma…

Jeg blir så jævlig lei meg noen ganger. Det er så masse uvitende mennesker som ikke fatter at deres handlinger kan påvirke andre, og ikke minst såre andre mer eller mindre utilsiktet.

Jeg har en grusom uvane med å kalle dårlige sjåfører for  jævla fi**e når jeg kjører bil. Jeg sier det høyt, og ofte er det små tilhørere i bilen, som da blir påvirket. Selvsagt vet jeg at jeg normaliserer bruken av uttrykket når jeg sier det slik. Jeg er en utrolig dårlig rollemodell, selv om jeg ikke mener at mennesket som sitter i den andre bilen er så ille. Min adferd kan lett overføres til de som hører dette, og jeg er med på å normalisere dette uttrykket til daglig bruk. Fy på meg!!!!

Dessverre er det mange som bruker ordet homo, lesbe og andre stereotype ord for seksuell legning som ukvemsord. Kanskje ikke uten å tenke at arvingene hører dette og tenker at det er greit å slenge dette ut. Mange ganger mener man kanskje ikke noe med det, men det er bare blitt en uvane å bruke disse ordene som ukvemsord. Det er ingen ond mening bak det, bare en stygg uvane som har fått satt seg.

Jeg snakket med en ung mann som er homofil.  Det imponerer meg at denne unge mannen er så i takt med seg selv at det ikke var vanskelig for han å stå frem åpent og ærlig om hvem han er. Han har aldri møtt fordommer fra familie, slekt eller de nærmeste vennene. Det øvrige samfunnet derimot..

På skolen bestod skolehverdagen  hans i å få slengt ukvemsord etter seg nesten daglig. Nå er dette en ung mann som fremstår som veldig trygg på seg selv, men han Innrømmet at han ofte var oppgitt og ble lei av dette. Han forstod at det i mange tilfeller ikke var sagt for å mobbe men mer slengt ut fordi det var en uvane. Problemet er at han hører det ikke av og til, han hører  det ofte! Han hadde tunge stunder der han angret på st han hadde fortalt om sin seksuelle legning nettopp på grunn av dette.
Selvsagt har han også blitt utsatt for direkte mobbing, men det ble det tatt tak i umiddelbart. Da er det verre med disse slengbemerkningene. Det er jo bare uskyldig og uten konkret adresse, og ingen mener noe med det. Kanskje er det derfor ingen tenker på at dette er krenkende og sårende?

– Æ vil ikke bare vær han homsen. Æ vil vær kompisen og den gode vennen, men det virker som noen ikke kan se at æ e mer enn han homofile!

Tenk at en gutt på 18 år alt er satt i bås, og redusert til å bare være homofil! Hva med alle de gode kvalitetene som gjør at han er nettopp han? Hans verdigrunnlag og hans meninger? Teller ikke det lengre når du er homofil? Nettopp slike ting er med på å gjøre det vanskelig for skeiv ungdom å stå frem som de er. De unge famler kanskje rundt med tanker om egne seksuelle preferanser og møtes med holdninger til stereotypier, stigma og tabu. Det er vanskelig nok å finne sin egen identitet i det hele, om man ikke skal være nødt å kjempe mot masse fordommer i tillegg. Anno 2020 må vi evne å se forbi seksuell legning og heller se mennesket bak.

Vi som er voksne rollemodeller og med å forme fremtidens voksne må lunne være mer bevisst på hvilke holdninger vi overfører. Jeg kan ikke garantere at jeg ikke kjefter mer bak rattet, men jeg skal heller si din jævla tosk fremfor det jeg bruker å rive av meg. Jeg håper vi kan si at det ikke er innafor å kalle noen for homo, soper, lesbe eller andre ord. Det er jo ikke det som definerer et menneske. Det er jo verdiene til dette mennesket som betyr noe om hvem de er.

Så får vi vokte oss litt for hva vi sier, og være bevisst på hvilke holdninger vi overfører. Jeg velger å starte med meg selv.  Jeg skal prøve å holde helt kjeft, men når det renner over skal jeg prøve å være mye mer moderat i mine uttalelser. Jeg skal i såfall ikke være med på å bruke seksuell legning som ukvemsord selv om jeg bare må innrømme at jeg sitter i glasshus og kaster stein..

Snuppa er borte de neste 14 dagene, hun skal ha kjæreste-tid og på jobbreise. Hun reiste i dag, men jeg savner henne allerede.

I går hadde vi en kjapp treningsrunde før hun reiste. Bare en lett runde for meg, for jeg var stokk-stiv i begge lårene. Etter å ha frekventert mølla måtte jeg vente på at avkommet skulle bli ferdig, og bestemte meg for en øvelse hvor man ruller et hjul frem og tilbake mens man ligger i planke. Litt mageøvelser var innafor.

HOLY CRAP! Det var så vondt at jeg holdt på å miste pusten. Jeg måtte legge meg sammenkrøpet som en ball for å lindre smertene. Det kjentes ut som jeg revnet innvendig. Jeg prøvde en gang til, men like vondt. Det var bare å avbryte og si jeg ville hjem. Det verket så mye at jeg var kvalm og ville kaste opp.

På kvelden bar det på legevakta, men det var ikke med meg. Snuppa skulle svare noen meldinger da vi dro fra treningssenteret, selvsagt mens hun gikk ned trappa. Jeg var foran henne og snudde meg mot henne akkurat tidsnok til å se at hun trodde hun var nede av trappen. Hun tok et skritt rett frem i løse luften, og gikk på trynet mens hun plantet knærne rett ned i betongdekke med metall-beslag.

Legene mente først det var brudd, men hun protesterte iherdig. Hun gikk på føttene da hun kom inn,  men ene kneet var helt stivt. Legene konstaterte at hun bare må vente en ukes tid  sånn at hevelsen går ned før de kan undersøke mer.

Det er jo det jeg alltid har sagt! Trening er ikke sunt!! 😂

For min del har min PT beordret meg til restitusjon ei stund fremover. Alt jeg skal gjøre er å være på mølla og ikke plage muskulaturen unødig noen dager.

Det passer meg utmerket, så nå er det sofa og serie-tid!

I det siste har det vært vanskelig å skrive på bloggen. Skillet mellom hva jeg vil skrive, hva jeg kan skrive og ikke bør skrive har vært veldig uklart, derfor har jeg ikke skrevet så ofte.

Jeg er fryktelig sliten for tiden, merker at det har vært et hardkjør over lang tid. Derfor er jeg mye mer tynnhudet og nepper enn jeg vanligvis er.

Jeg har ikke problemer med å være åpen om hvem jeg er, eller å stå for mine handlinger, men det er noen ting jeg ikke vil dele. Hendelser i livet som bare er mine. Vi snakker ikke nødvendigvis om de store tingene, men det er viktig å få lov å skjerme sjela si mot å være fullstendig blottet. Det er noen små herlige detaljer av livet jeg gjemmer for bare meg. De tingene som løfter meg gjennom de trå dagene og som gjør at jeg smiler hemmelighetsfull for meg selv mens jeg stresser gjennom hverdagen.

Av og til virker det også som om noen mener jeg ga bort retten til å holde ting for meg selv da jeg valgte å skrive bloggen, men jeg deler aldri disse stjålne stundene. De er bare mine.

Noen ganger skulle jeg ønske jeg kunne gå tilbake å skrive anonymt igjen. Åpne opp å bare skrive ned det som betyr noe, uten at noen visste at det var meg. Gruble over tastaturet og fortelle om alt som rører seg i livet mitt. De tingene jeg føler jeg ikke skal skrive om, men som ligger i hodet mitt hele tiden og skaper spenning.

Skrive  om de minuttene som gjør så stor forskjell og avgjør om det skal være en ok dag, eller en fantastisk dag.

I dag trodde jeg faktisk at jeg hadde tøyd strikken for langt. Jeg kjente at den dobbelt rollen mellom hva man deler offentlig og privat, var strekt så langt i alle retninger at den var på bristepunktet. Jeg hadde så lyst å skrive om alt det fine, det såre og litt vare som samtidig er så fint. Jeg tror at hvis jeg gjør det,  bryter jeg fortryllelsen. Det vil aldri bli det samme igjen. Derfor nøyer jeg meg med å tenke at livet er fylt opp av søte hemmeligheter som varmer når høsten kommer og det blir kaldere..

«De som snakker bak din rygg gjør det for en grunn. De er BAK deg.»

Det er snålt med rykter. Dess verre de er, fortere blir de spredd, og verre blir de. Det er noe magisk som skjer. Hviske-leken for voksne, bare at de ikke visker lengre.

Noen mennesker har så kjedelige liv selv, at de må fortelle om andres. Det som er merkelig, er at ingenting blir fortalt med positivt fortegn. Det kommer alltid ut forvrengt og til fortellerens fortegn.

Det er ingen vits å la slike ting gå inn på seg. Det vil alltid være små mennesker som vil heve seg på bekostning av andre, og dårlige mennesker som holder på slik. Bare smil til de og ta det med deg som en kunnskap til den dagen du trenger det.
Ikke bruk energi på dem, de vil aldri være verdt det. Bare la de seile sin egen sjø, eller i slike tilfeller; sølepytt.

Når tiden er inne er det bare å kick some asses..!

Karma is a bitch!

 

Herlighet for en deilig kveld det var på fredag. Vesla dro på overnatting, og Snuppa dro med mammaen for å trene kjernemuskulaturen. Jeg nærmer meg 50 med stormskritt, og fikk en solid karamell i korsryggen på tirsdag. Da er det greit med noen som vet hvordan man trener uten å belaste feil om ikke annet.

Da vi kom hjem satt vi oss ned og spiste sammen. Det var godt å få sitte rolig sammen å bare snakke litt om løst og fast. Mimre over hvordan ting var da hun var liten. De siste seks årene har ikke vi bodd sammen, derfor er det mye nyanser av livet som vi ikke har fått med oss.

Vi har alle behov for å vite hvor vi kommer fra og hva som har formet oss. Det var mange ting Snuppa ikke husket lengre. Det ble litt melankoli og mye latter når vi tok oss en tur ned memory lane. Hun ble minnet om sine første bestevenner. Den sorgen som bare et lite barn kan føle når beste vennene flyttet fra gata. Hun som var guttas yndling og som fikk viljen sin hos alle fordi hun var mindre OG jente. Bittersøte minner.

Det er en sånn kveld som bare kan beskrives som kvalitetstid. Godt å bare være til.

Å være mamma til 5 og se tilbake på den tiden når de fire eldste var små samtidig, minner meg på konstant dårlig samvittighet og at jeg var konstant sliten. Når Snuppa da skisserer en trygg mamma, gjør det godt.

Kanskje det ikke var så ille da? Jeg gjorde ikke alt perfekt, men kanskje det alt i alt var godt nok, situasjonen tatt i betraktning.

Så ble jeg utfordret da. Jenta på 21 år, men med livserfaring som skulle tro hun var mye eldre, pirket borti det faktum at jeg ikke er spesielt god på å vise hva jeg føler og egentlig er veldig introvert. Hun vil jeg skal bli mer i takt med mitt eget følelsesregister. Jeg tror egentlig jeg er det, og at min person bare er slik at jeg er mer på det jevne enn sånn Berg-og-dal-bane menneske.

Det var i såfall ei snill stund.

Så klokka halv seks i «natt»kom Snuppa å vekket meg. Tid for trening, da var det altså på’n igjen..

Den siste tiden mens reserve-mamma regjerte heimen er godt dokumentert. Det var deilig å komme hjem å høre at Snuppa har fått en helt annen respekt for alene-mødre!

Godt å se at Vesla vartet litt opp til søsteren sin! ❤️

Det går opp og ned her i livet…

UPS!!! Mårra-gretten eller? 🙈

 

I mellomtiden levde den ordentlige mammaen herrens glade dager på jobb…

 

 

 

 

 

Mor har forlatt hjemmets lune rede noen dager for å få unna litt møtevirksomhet. Godt å kunne forlate Vesla hjemme siden Snuppa skal leke mamma.

Selv om jeg ikke er noen fan av munnbind, må det til for å beskytte seg mot covid 19. Sikkerhet først. Det var godt å komme seg bort litt, med eller uten maske.

Det gikk ikke mange timene før jeg fikk første stemningsrapport fra heimen. Jeg holdt nesten pusten mens jeg åpnet snappen fra reserve-moren.


Godt å se at dette gikk strålende. Dette kom garantert til å bli en ubetinget suksess. Nesten så jeg vurderte å booke meg ei uke ferie i tillegg.

Katastrofen ble avverget da Snuppa sendte ei melding og lurte på om ikke mammaer drikke vin på dagen. Nei, nei! Mammaer og vin er fy, fy!  Jeg skjønte hun ble skuffet 😂

Ut over dagen ble jeg opptatt av mine gjøremål, og jeg tror reserve-mammaen puslet med sitt. Jeg sendte en kjapp melding om drill øvelse, og mamma’n responderte med at hun for ettertiden skulle ha fullt innsyn i kalenderen min.

14.19 sendte jeg en reminder om korøvelse 14.30, og fikk bare et stygt engelsk ord om seksuell samkvem til svar, etterfulgt av en ny stemningsrapport fra heimen ei stund etterpå.

Jeg må innrømme at latteren tok meg fullstendig. Ingen reell fare for at jeg skal bli bestemor med det første, for Snuppa kommer garantert å få mamma-rollen i halsen innen jeg er hjemme igjen!!

 

 

Nå er jeg sikker. Helt sikker! Jeg skal bo i Fort Knox!

Jeg har bestilt sikring i hele huset. Brann og tyveri, og ikke minst sikring på generelt grunnlag. Her kommer ingen inn eller ut uten min tillatelse. (Hvor feil hørtes ikke det ut?)

Adgangskontroll og overvåkning med kamera etc. Konsulenten som gikk over huset forsikret meg om at kamera ikke begynte å gå umotivert, så jeg kom ikke til å bli overvåket mot min vilje. Akkurat som det var noen fare for at de skulle se noe jeg ikke ville de skulle se? Snilleste jenta i gata liksom..😂

Problemene startet da de ikke fikk en godkjent kreditt-sjekk på meg. Det virket som damen som ringte var mer forlegen enn meg. Jeg ble bare forbauset. Men kunne jeg ha pådratt meg en betalingsanmerkning jeg ikke visste av?
Jeg ringte for å sjekke opp, og det var ikke så galt likevel. Et parkeringsgebyr fra 2017 var ikke merket som oppgjort, men det var betalt, så det var ikke lengre reelt, så anmerkningen ble fjernet.

Likevel må jeg jo si at det forbauset meg litt. Jeg har nemlig refinansiert lånene mine, byttet bank og opprettet andre abonnementer siden 2017. Det tok altså 3 år før det ble oppdaget. Kanskje ikke så rart man blir gjeldsslaver når man tenker på at jeg fikk refinansiert gjeld på over 2 mill, ikke EN gang, men TO GANGER i løpet av de tre årene?

Altså million-lån kunne jeg glatt få, men abonnement på sikkerhet og brann var jeg ikke skikket til å få. 😂

Godt tegn på at selskapet jeg bruker er nøye om ikke annet. Godt utgangspunkt!