Vesla lever i hovedsak med mammaen sin, og det er meg. Det er mye som rører seg i vårt liv, og av og til hender det ting som egner seg på trykk i varierende grad..
Nå er det en ny challenge som pågår på SoMe. Jeg fikk en hyggelig melding om å legge ut et svart-hvitt bilde av meg selv i solidaritet med andre kvinner. Jeg syntes det var en skikkelig fin greie, men fikk ikke somlet meg til å legge ut noe bilde, eller tagge andre flotte damer. Ja, jeg synes det er flott med kvinner som støtter kvinner!
Så kom jeg over instaen til Martha Louise, og jeg begynte å se litt på hva som et opphavet til denne challengen, for jeg ville se selv hva den bunnet ut i.
Pinar Gultekin var en 27 år gammel tyrkisk student som ble funnet drept og brutalt lemlestet for 5 dager siden. Det var hennes x-kjæreste som drepte henne. Drapet har ført til voldsomme protester blant kvinner i Tyrkia.
Dette er altså en protest mot at tyrkiske kvinner, da gjerne også lesbiske og transkvinner, blir drept av menn. Mennene får en mild og nesten symbolsk straff. Tilsynelatende er ikke kvinnene så mye verdt som en mann. Bildene av de drepte kvinnene vises frem med svart-hvitt bilde i avisene.
Hensikten med bilde i sort-hvitt er en ikke-voldelig protest mot denne drapsbølgen mot kvinner. Jeg anbefaler alle å gå inn å lese dette.
Jeg syntes det var bra at kvinner støtter kvinner, men enda bedre å si at vi lever i 2020, vi kan ikke akseptere drap på kvinner, og i så fall ikke at mennene som utfører udåden ikke skal straffes på lik linje som om det var en mann de hadde drept.
Ut fra det lille jeg har lest meg til, var den første tolkningen av å legge ut bilde veldig fin, men etter å ha lest om denne andre, er den kjempe viktig!
Da er det offisielt. Nå nærmer vi oss ubønnhørlig høst, vinter og mørketid. De lyse deilige sommernettene går mot slutten.
Høsten er ikke noen nedtur i hele tatt. Jeg elsker de klare vakre fargene. Det er bare at jeg ikke er klar for å ønske den velkommen riktig ennå.
Jeg har sensor på utelysene, så de har ikke vært på i hele sommer. Hvem trenger vel lys når man har så vakre sommernetter som vi har her nord?
Etterhvert ble det litt mørkere, og det ga rom for det vakreste fargespillet på himmelen. Fortsatt var det lyst og fint, selv om himmelen holdt på å gløde ut.
Alt har en ende, også sommeren. Kan vi få noen flere slike kvelder kanskje? I går kveld var det vesentlig mørkere ute, og mens jeg satt i stua og så på TV, slo utelysene seg på for første gang på denne siden av sommeren.
Jeg var snar å slå av TV, finne et headsett og et ullteppe og tusle ut. Hva er vel deiligere enn å sitte ute og nyte siste restene av sommeren?
Likevel hersker det ingen tvil, høsten har banket på døren, men jeg åpner ikke helt opp ennå. Døra står bare urlite på gløtt..
I dag ble jeg rett og slett forlatt. Vesla ga meg klar melding om hvor viktig det var å ta vare på vennene sine, og spurte om jeg kunne kjøre henne til venninnen. Venninnen bor en del kilometer unna, og hun må ferdes langs en ganske trafikkert vei om hun skal sykle, så jeg sa ja.
Da vi kom inn i bilen hadde hun med seg en gaveeske med en stor rosett. Jeg lurte jo veldig på hva det var, og Vesla svarte at det var en gave til Bestisen. Jeg lurte jo veldig på hvorfor hun hadde med gave, for Bestisen har jo hatt fødselsdag for lenge siden, og fikk gave da? Hun så bare overbærende på meg.
-Må det vær nå grunn? Man kan jo gjør nåkka for andre uten nå anna grunn enn at man har lyst! Min snusfornuftige 12 åring så på meg med en alvorlig mine, og jeg mumlet at jeg ikke kan huske at noen kom hjem med gave til meg uten noen spesiell grunn.
For en dag!
Jeg dro til Kjerringøy for å jobbe litt i dag. Jeg gledet meg stort, og planla å få tatt masse bilder. Det ble ikke ETT ENESTE BILDE! Det var ikke tid rett og slett.
I strålende sol og med 24 varmegrader tror jeg sannelig det var mange som tenkte at livet er best ute, og fant ut at Handelsstedet var plassen å være i dag. Det kom et jevnt sig av besøkende, og folk var blide og hyggelige. Da klokka var du-skulle-kjørt-hjem-for-lenge-siden, kom jeg meg i bilen. Ikke ett bilde var knipset av hverken Handelsstedet eller Kjerringøy.
Jeg kan bare si at jeg har hatt en fantastisk dag med noen utrolige medarbeidere! Jada, det har vært full rulle, men det har vært GØY!
Unge lovende er altfor sliten til å stoppe å ta bilder, men det kommer flere turer hit. Det gir mersmak å komme utover hit.
Nå venter jeg på ferga. Jeg skal hjem til Vesla. Vi må få laget noe middag, så er det kun en ting som gjelder. Ettermiddagen skal nytes🥰
Nå gleder jeg meg veldig til skolestart. Vesla står seint opp når mamma er på jobb, men legger seg vel egentlig i rimelig tid, bare at hun sover jo ikke. Det fine pikebarnet er jo bare så vidt innom senga i løpet av døgnet. Sånt blir det bråk av. Hun er snar å logge seg på nett når mammaen er sovnet.
Vesla blir trøtt og uopplagt og rimelig lettantennelig av mangel på søvn. Hun er ikke akkurat noe strålende solskinnsbarn, snarere en liten hissigpropp. Tåler lite eller ingenting. Gidder ikke stå opp i rimelig tid, og gidder hvertfall ikke gjøre pliktene sine. I hele tatt en unge som tror hun kan gjøre akkurat som hun selv vil. Når mammaen ber henne hjelpe til setter hun opp sur-trynet og går på rommet i protest. Sånn blir det dårlig stemning av.
Nei, det gidder jeg ikke. Nå har vi forsøkt to uker uten foreldrestyrt tilgang på nettet. Det fungerte ikke hos oss, og pikebarnet tok helt av. Skjønte hun virkelig ikke at jeg får med meg at hun bare er på nettet og ikke sover? Mor har derfor brukt kvelden på å sette opp begrensningene på telefonen igjen.
Jeg vil ha tilbake kontrollen og styringa. Det passer ikke for meg med en 12 åring som tar over styringen. Det gidder jeg ikke. Gjett hvem som får en overraskelse kl 22.30? 😂
Nå ante vel avkommet konturene av en heller småforbannet mamma, så hun var snar med å henge opp klærne som hun fikk beskjed om Å ta før jeg dro på jobb i dag. Etterpå gikk hun inn på sine indre gemakker. Hun fant meg til å være «gørr og kjedelig»!
Hvorfor skjønner ikke det ellers så fremmelige pikebarnet at dersom hun rydder etter seg selv med en gang, slipper hun at jeg blir gretten og sur? Ikke minst, hun hadde brukt halvparten av tiden hun bruker på å krangle til å bli ferdig med pliktene hvis hun hadde gjort de med en gang?
Hva skjer når alle ferieplanene blir lagt i grus, og alt du har planlagt må skrinlegges? Det går ikke fly noen steder, og du er redd for smitten som ikke skåner noen på sin vei? Lukker du deg inne i huset ditt og venter på at det skal gå over, eller drar du dit det ikke er høyere befolkningstetthet enn at kravene fra FHI enkelt kan overholdes? Vi ble hjemme..
Hjemme-ferie er ikke feil. Tenk å få bo i en så vakker by? Det positive med covid-19 er at man nå skjønner så flott man har det rett utenfor stuedøra si. Selvfølgelig har jeg visst at det var mye fint her, men jeg har bare aldri forstått hvor heldig vi er som har alt dette flotte rundt oss hele tiden.
Byen er vakker som arvesynda i solskinn og rå som få når uværet raser inn over den. Det er liksom så jeg blir mjuk i hjertet. Det er en by i stadig utvikling, og den begynner å bli riktig estetisk vakker. Vi har fått ny park. Selvsagt ville jeg hatt mere grønt, men ungene boltrer seg her og liker fri-arealet som de har til rådighet. Her er liv og røre hele dagen. Det er etablert flere uteserveringer denne sommeren. Det gode været gjør at mange finner veien ned til sentrum og nyter et glass vin eller ei brus i sola. Vesla og meg liker å tusle ned å få en youghurt-softis, og så gå ned i havna og spise is og se på alle menneskene som er ute.
I tillegg er det mange forskjellige spisesteder med mye forskjellig mat som tilfredsstiller de fleste kulinariske ganer. Utelivet favner et bredt spekter av genere og små scener hvor man også får live musikk. Altså litt for enhver smak.
Vi gleder oss til Stormen Konserthus åpner igjen, for vi har et konserthus som er omtalt som Europas beste! Her får man masse forskjellig underholdning av høy kvalitet.
Shopping for en hver smak finner du både i sentrum og på kjøpesentrene på Plassmyra. Her får du alt fra det eksklusive til det rimeligere alternativet. Det er fort gjort å få varmgang i Visa-kortet. Been there, done that and probably doing it again!
Så har vi masse spennende kunst og kultur. Byen skal jo være kulturhovedstad i 2024. Vi har flere nasjonale museum i form av Norsk Luftfartsmuseum og ikke minst fjordårets nykomling Norsk Jektefartsmuseum. Sistnevnte er jo mitt hjertebarn, og alle er hjertelig velkommen til oss.
Jektefartsmuseets utstilling forteller historien om hvordan jektene sto for nesten all frakt av varer fra Nord-Norge og store deler av vestkysten av Norge, i over 400 år. Handelen jektene sto for var en livsnerve i samfunnene. Jektefarten var helt sentral for Norges største eksport gjennom tidene før oljen, fiskeeksporten. Det er en rikholdig historie som forvaltes innenfor veggene.
Så har vi jo Bodøs stolthet som virkelig seiler i medvind for tiden. Glimt-gutta som troner øverst på tabellen og som har slått en 68 årgammel rekord, men 10 strake seierer i serien. Vi lever med Glimt i hjertet.
Jentene er overlykkelig for at Glimt slo Molde 3-1 i dag. Vi så kampen med en stor dose nerver og høyt engasjement!
Dette er en by med alt en by skal ha, men vi har noe mer! Vi har spektakulær natur! En natur som er helt magisk, men høye fjell i horisonten. Topper og majestetiske tinder som omkranser oss. Vi har strender så vakre at de ser ut som de er urørt av mennesker.
Kommer du hit kan du delta på masse aktiviteter i nærmiljøet. Du kan dra på toppturer med spektakulær utsikt. Rib-turer til verdens sterkeste malstrøm, Saltstraumen. Rappellering på bratten og vandringer på Svartisen. Her får du alt du måtte ønske og masse du ikke visste du hadde lyst å oppdage.
Sitter du hjemme og ikke vet hva du skal gjøre er svaret enkelt, du skal reise til Bodø og se og oppleve alt det fantastiske vi har å by på, for jeg har bare nevnt noen få ting. Her er masse, masse mer å både se og oppleve.
Jeg visste det egentlig, men det måtte altså en pandemi til før at jeg skjønte hvor fantastisk sommerferie jeg kom til å få her hjemme. I morgen er det en ny arbeidsdag. Jeg er ferdig med 14 dagers ferie her hjemme. Det har vært rett og slett fantastisk ❤️❤️❤️
Det er ikke noe som er så vondt som når barnet ditt er borte på overnatting, og telefonen ringer. I andre enden er det barnet som gråter, er lei seg, har hjemlengsel og vil hjem.
-Mamma! Æ vil hjæm, æ vil ikke mer!
I helga har det vært endel telefoner fra Vesla. Hun måtte ringe å fortelle om alt som var morsomt og kjekt. Når det begynte å nærme seg leggetid, sa jeg hun ikke fikk ringe mer. Jeg vet at det er lettere for at det blir snørr og tårer når hun ringer og er trøtt og sliten. Da blir det ofte en lang og vond samtale. Da vil hun hjem.
Selv om vi foreldre vet at barna er i de aller beste hender når vi sender dem fra oss, er nettopp slike telefonsamtaler som knivstikk rett i hjerterota. Det er så man ikke klarer å nyte stunda uten barnet, men det kverner hele tiden i bakhodet. Tro om det lille englebarnet fikk sove til slutt?
Min kveld fikk en effektiv brems av det i går. Vesla ringte i går ettermiddag å ville bare hjem, jeg pushet henne til å stå i det. Store jenta! Det var så tidlig at jeg overhode ikke var forberedt på den.
-Prøv litt til! Dette fikser du! Positiv oppmuntring fungerer oftest. I går også.
Jeg fikk betale prisen etterpå. Ikke et eneste glass vin på mor. Alarmen var gått, og selv om Vesla roet seg i første runde, var det ingen garanti for at jeg ikke måtte ut å kjøre på natta for å hente henne. Dårlig samvittighet så det holdt! Fant ut at jeg nok hadde det best hjemme i mitt eget selskap. Selvfølgelig vet jeg at hun spiller på følelsene mine, og jeg vet det er naturlig og at alle barn stort sett gjør dette, men det gjør det ikke mindre kjipt.
Nå er det blitt søndag, og jeg har snakket med håpefulle. Det gikk bare bra. Ingen grunn til panikk. Altså enda en bekymring som ikke ble noe av…
Vi visste ikke helt hva vi dro til, siden ingen av oss har vært på byen i corona-tiden. Det vi hadde hørt, var at vi måtte være forsiktige for ingen overholdt smittevern-bestemmelsene, og uteplassene er overfylte og en potensiell smitte-digel.
Jeg vet ikke hvor de har vært, men det kan seriøst ikke vært i Bodø-byen. Her var det ingen stor fare for smitte. Vi ble spritet ved ankomst, og da mener jeg ikke drikke, men håndhygiene. I døra fikk vi beskjed om at vi måtte avstå fra klemming og kyssing på andre.
-Seriøst! Hva gjør jeg ute da? Jeg måtte le litt, for vi var neppe kandidater til å kaste oss over et offer og kysse og kline på han i utgangspunktet, men point taken.
Deretter ble vi anvist bord, og fikk beskjed om å ikke gå mellom de øvrige bordene. Vi fikk bestille i baren selv, og vi fikk gå på do, bortsett fra det måtte vi være på vår anviste plass. Bordene stod med mer enn en meters avstand, og skulle man snakke med de på nabo-bordet måtte man skrike.
Vaktene anmodet de som forsøkte å gå i mellom, til å sette seg på plassene sine igjen.
Vi jentene hadde ei snill stund. Vi skravlet, mimret og lo, men ingen tvil om at det å dra ut i denne perioden er noe helt annet enn hva vi forventet. Det var faktisk litt rart. Jeg tror ikke det blir flere turer ut på meg før det løses opp på restriksjonene, for hensikten med å gå ut er jo å sosialiseres. Det ble det ikke noe av for vår del. Da kunne vi heller drikke litt vin hjemme, og vært litt mer avslappet. Ville vi sett på kjekke menn kunne vi bare lastet ned en dating app, og sveipet sammen. 😂
Vi deler i såfall ut roser til utelivet i Bodø, for god og trygg håndtering av smittevern. Vi var i de beste hender og overhode ikke i noen potensiell fare for smitte. Faktisk så trygge at det ble på grensen til det kjedsommelige for tre fremmadstormende damer, klar for litt adspredelse i hverdagen.
Årets tur på byen er overstått, så da er det vel ett år eller så til neste gang, ja hvis ikke jeg plutselig får en utferdstrang igjen da. Jeg vet i såfall at jeg er trygg på at sikkerheten min rundt smittefare er ivaretatt på best mulig måte.
I dag har det vært en real kosedag. Frokosten var helt etter mitt ønske, en banan og et glass juice. Jeg vurderte å starte med bobler til lunsj, og why not? Så da ble det cola zero i solveggen. Det var ikke et menneske å se i nabolaget, og så rolig at jeg hørte humla suse forbi. (Det er faktisk godt gjort når man er døv på et øre!)
Jeg satt der og vurderte å klippe gresset, men fant ut at det har jeg ikke lyst til selv om Hagen desperat trenger kjærlighet. Det trenger den jo neste uke også, så det får vente. Det er ikke rare greiene for andre, men et kvantesprang for meg. Jeg HAR faktisk noe som minner om en hage!
Etter å ha konspirert med «my partner in crime» ble en flaske ordentlige bobler lagt i kjøleskapet. I kveld skal jentene nyte. Vi skal faktisk tusle oss ut en tur i kveld. Det er over ett år siden sist. så nå trenger jeg sosialisering.
Problemet er at jeg lovet meg selv å ikke vaske denne helga, men kan ikke slippe noen inn når det ser ut som det gjør. Da er det ingen bønn! Det må ordnes litt her hjemme, men det går fint. Tror jeg. Livsmottoet mitt er at det er bedre med litt rot i krokene enn et rent helvete uansett. Jeg har til alt overmål bestemt meg for at det skal være full overhaling på meg selv. Så da blir det 1 time rydd og vask, en halv time å handle litt mat og tre-fire timer å få sparklet ferdig ansiktet..
jeg var forøvrig å skulle kjøpe en ansiktsmaske for å freshe meg litt opp, og da jeg så på utvalget gjorde jeg STORE øyne!
Rumpe-maske!! Jeg holdt på å le meg skakk! Alt skal holdes vedlike, og det finnes altså masker for rumpa også. Jeg vet ikke helt hva den skal gjøre godt for, men ser for meg at man skal få hunden som på en barnerumpe og formen som på en gaselle. Jeg lo nå godt!
Det er sikkert noe å prøve, men det får bli en annen gang. Jeg har mer enn nok arbeid med å få på meg en aldri så liten krigsmaling i ansiktet om jeg ikke skal begynne med hele kroppen. Da blir jeg jo aldri ferdig!!
Vesla drar med mor og far på hytta! Fantastisk! Ei hel helg uten noen barn i huset mitt. Ei hel helg uten at noen roper mamma. Jeg kan sove når jeg vil, spise når jeg vil og ikke minst, spise HVA jeg vil!
Det skal bli så godt med en pause fra den lille bråkebøtta! Hun krever sin kvinne til tider. Neida, hun er enkel, men når vi er sammen 24/7 blir vi unektelig kjempe lei av hverandre. Denne annerledes tida har gjort slik at vi er sammen så mye at jeg føler jeg mister Heidi-identiteten min og blir fullstendig overkjørt av mamma-rollen.
Ikke denne helga! Denne helga skal jeg bare være Heidi, og da skal jeg gjøre akkurat hva jeg vil. Vesla gjettet på at jeg ble å være hjemme å vaske, og kanskje dra på fest. Seriøst! Det er ikke ført opp vasking på todo-lista for helga. Der står det at jeg skal NYTE!
Nå sitter vi her å venter på at hun skal bli hentet. Klar til take off! Vi må ha en liten selfie-bonanza før hun drar. Jeg er ikke klar til take off, jeg skal ta en stage dive ned på sofaen og flate ut med film. Her skal det nyyyytes!
