Vesla lever i hovedsak med mammaen sin, og det er meg. Det er mye som rører seg i vårt liv, og av og til hender det ting som egner seg på trykk i varierende grad..
Jeg digger Lille Gull. Når jeg kommer på besøk får jeg knapt tatt av meg jakken før han roper at jeg må komme. Da skal vi sitte på rommet og bygge med duplo og synge tøffe tøffe toget!
Så skal det danses! Barnebarna kaller meg ikke for mormor. Mormor er min mamma. Jeg er Mimmi. Derfor skal vi alltid danse til Mimimi på just dance. Han peker alltid på den yppige blondinen og sier at det er Mimmi. I Wish! Men han er jo så søt den lille sukkerungen, så Mimmi danser og danser til hun har blodsmak i munnen.
Noe som er en sånn typisk manne-ting, er at menn skal bygge noe. Enten det er hus, restaurere et rom, montere en kommode eller rett og slett bare bygge lego. Ja noen bygger også muskler, selv om det definitivt ikke er en såkalt manne-ting. Damer bygger selvsagt også muskler. Ja, andre ting også. Forskjellen ligger i at damene vet hva de holder på med, eller de følger en bruksanvisning. Mannen er verdensmester. Hva i all verden skal han med bruksanvisning? Bruksanvisning er for pyser. Sånn er de fleste menn jeg kjenner.
Jeg er litt sånn mann jeg også. Tar litt øyemål, gjør noen vurderinger og finner ut hvordan jeg TROR jeg skal gjøre det for å oppnå optimalt resultat. Følger ikke bruksanvisning. Faktisk er det sånn at jeg ofte ikke engang vet at det finnes bruksanvisninger på det jeg gjør. Lykkes jeg er jeg verdensmester, blir det galt tilkaller jeg forsterkninger i form av fagfolk.
I dag tok det manne-genet overhånd igjen. Det skal sies at jeg hadde kanskje håpet jeg var litt mer Pippi Langstrømpe. “Det har jeg ikke gjort før, så det klarer jeg!” Men jeg var nesten 100 % mann.
Da jeg beundret mitt slitte hår i ettermiddag, ble jeg overgitt over hvor mye jeg trengte en frisør. Jeg så meg fortvilet rundt etter et hårstrikk da blikket mitt falt på saksa som lå på benken.
Skal/skal ikke?
Jeg tok saksa fatt inne på badet, og fant ut at hvis jeg klippet en guard i håret, så skulle jeg nok fikse mangelen på åpne frisørsalonger selv! Det var jo bare å følge guarden. Hvor vanskelig kan det være?
Det var ikke så enkelt å gradere hår på seg selv. I hele tatt er det ganske vanskelig. Så det ble først et forsøk på bob. Den så bare merkelig ut, så jeg fant ut at jeg måtte prøve en annen tilnærming, og begynte å klippe lag på lag.
Det var enda vanskeligere. Jeg skulle bare ta et lite jafs her og der, men så var jaggu saksa i berøring av mer hår enn jeg registrerte, og vipps! Et solid jafs rett under øret. Det lar seg IKKE rette opp. Da gikk jeg tilbake til bob’en igjen. Håret ble kortere og kortere.
Først på skuldrene, så over skuldrene, og når jeg ga meg var det under ørene. Ikke for at jeg var fornøyd, men fordi da tok jeg ikke sjansen på å klippe mer selv.
Sannheten er at jeg ikke hadde noen sjans! Ikke sjekket jeg hvordan jeg skulle klippe for å få håret sånn jeg ville, faktisk visste jeg vel egentlig ikke hvordan jeg ville det skulle bli. Det fikk bli som det ble, tenkte jeg. Det var før jeg så jafset under øret. Hvorfor er det ingen frisørsalog åpen når jeg trenger det? Og hvorfor i all verden lå saksa på badet???
Det er åpenbart litt mann i med. Klare selv! Veiledning er bortkastet tid. Gi meg styrke til å overleve meg selv!
Nå må jeg bare finne en frisør som kan forbarme seg over meg, for jeg ser jo ikke riktig rett ut!! Blir krølltang frem til jeg finner noen som kan redde meg fra den totale ydmkelsen. Hvem pokker leker tulling med saks i håret når det ikke finnes en retrettmulighet i form av en frisørsalong?
Jeg har hørt om fenomenet corona-kroppen. Disse som trener som gal, spiser sunt og fornuftig og har planer om å komme ut av huset som en Fugl Fønix i all sin prakt når dette er over.
Imponerende! 🤩
Jeg skal kommer også til å få corona-kropp, men i andre enden av skalaen. Det var nok denne som stod akt for den modellen.
Jeg blir helt sprø av sommer og vinter tid. Det ender alltid med noe kluss. I dag ble Vesla vekket for sent i forhold til ny tid, og selvsagt er vi på kollisjonskurs med leggetiden.
Nei, da har jeg mer sansen for sommervekt. Heldigvis er det også denne helg. Sommervekt er at du skal stille vekta 5 kg tilbake! Sånn fikser vi nesten sommerkroppen!
Jeg kjenner veldig på at jeg er alene-mamma disse dagene. Jeg er mamma 24/7, og det i seg selv er greit, men akkurat i denne situasjonen betyr det at jeg fysisk er sammen med henne 24/7. Jeg skulle gjerne vært to..
Det er ikke noen katastrofe, men det begynner å slite litt på humøret hos oss begge. Jeg er ufattelig underernært på voksenkontakt. Og det lille krapylet vil selvsagt være sosial med noen, og valget er da mamma.
Dagen i dag har gått greit, men jeg kalte inn Mimmi-ungen som forsterkning. Det var en dyd av nødvendighet. Når de er to, finner de på noe sammen. Leker og ser litt TV. Det er ikke nøye om de krangler eller sloss, bare de kan la meg være i fred.
I dag ble det bare en kjapp tur ut. Til og med vær-gudene motarbeider meg. Det var tidvis sol da vi fikk på oss tøyet, men i det øyeblikket vi kom frem ble det surt og snø. Ikke akkurat noen fornøyelse, så vi dro hjem.
Vesla er godt forankret i furte-bua. Hun var ikke synlig imponert over været.
Jaja.. jeg har vært å hentet er barne-puslespill hos største datter. Jeg er nødt til å gjøre NOE!
Etter en uke med hjemmekontor må jeg bare innrømme at det er godt med helg. Hjemme!
Jeg skal lage en plan for prosjekter som skal gjøres her hjemme. Oppussing er kjempe gøy, men jeg er ikke egentlig så flink.
Manglende kunnskaper og ferdigheter tar jeg igjen med entusiasme.
Huset blir kanskje ikke så vakkert, heller mer sjarmerende!
I lys av pågående pandemi, skjønner jeg jo at det var det som skulle til for å lamme nyhets-Norge fullstendig. Det er jo det eneste de skriver om p.t.
For alt det vi vet skjer det mye som egentlig har stor nyhets verdi, men det drukner i flommen av artikler om pandemien.
Jeg er overlykkelig for at Krekar-saken (som jeg forøvrig også har fått overdose av tidligere) dukket opp i nyhetsbildet nå, for jeg er rimelig mett på corona for øyeblikket. Snakk om at avisene koker suppe på spiker!
Det som er skummelt, er om folk blir så avbalansert i forhold til at de leser side opp og side ned om virus, utvikling og restriksjoner at de blir skikkelig lei. Så lei at de bare gir faen til slutt og dropper alle henstillinger og pålegg fra myndighetene.
Jeg er ikke en person som er spesielt følsom på den måten at jeg gråter lett. Jeg kan gjerne få klump i halsen og høy Kleenex-faktor av noe som rører hjertet mitt, men nesten aldri for at jeg er lei meg.
Sånn var det Ikke i dag!
I dag stri-grein jeg. Jeg gråt så jeg hulket. Heldigvis var jeg alene hjemme, så Vesla er ikke traumatisert for livet.
Jeg var akkurat ferdig med å jobbe, og satte på TV mens jeg spiste litt chia-grøt til middag. Jeg var litt sliten i toppen, så det ble en episode av Greys Anatomi. I denne episoden var Meredith hos psykologen etter et overfall av en pasient.
Så innrømmet hun at hun ikke ville ha folk rundt seg, men ikke ville være alene og lurte på om hun faktisk var gal.
-Du er ikke gal, du er bare menneskelig, svarte psykologen.
Scenen var ikke egentlig rørende eller deprimerende, men jeg begynte å tenke på alle som er ensom og alene, og før jeg visste ordet av det var all kleenexen jeg har spart til corona utbruddet i bruk.
Jaja.. Vi hat vel alle behov for å ventilere litt, men av en random episode liksom? Og over liksom-middagen min!
Nei, jeg kjente plutselig at jeg savner den der jentungen som jobber seg fordervet nede på Østlandet. Plutselig gikk det opp for meg at hun ikke kommer hjem til påsken. Hun skal sitte der nede helt alene mens vi andre er her. Jeg tenkte på at hun er i det norske epi-senteret for smitten. Hvis hun blir syk, kan jeg ikke dra til henne. Hvis hun blir syk kan jeg ikke gå henne hjem hit.
Jeg kan ikke tenkt meg noe verre!
Å savne noen er skikkelig dritt! 💔 Men å bruke tid på å mentalt bygge opp et scenario som høys sannsynlig ikke blir noe av.. Ja det er bortkastet tid og energi!
I kveld klokka ti skal hun og jeg ta ei treningsøkt sammen. Via FaceTime. Det er bare og børste det av seg og gjøre det beste ut av situasjonen. ❤️❤️❤️
Jeg var sår i halsen da jeg våknet i dag. Det var så nakkehårene reiste seg. Er jeg blitt smittet av det fandens viruset? Hvis ikke det hadde vært sånn fokus på smitte ville jeg ikke tenkt over at jeg var litt sår. Bare laget litt te, tatt en Paracet om det ikke ble bedre, og så dratt på jobb.
Men ikke i dag. Jeg kjente etter om jeg var stiv i leddene. Det car jeg! Kanskje ikke så rart når rumpa har vært plantet i sofaen i 14 dager. Jeg var i tillegg svimmel! Mulig det hadde en sammenheng med at jeg var tørst og skrubbsulten. Jeg stupte i medisin-skapet etter måleren så jeg fikk tatt tempen. Nå begynte jeg å kjenne meg skikkelig dårlig. Jeg hadde 37,3! Nå vurderte jeg legevakta. Jeg nøs to ganger, etterfulgt av et host. Herregud! Det var bare å bestille respirator, for jeg var da ganske tung i pusten!
Man flu go home! Her snakker vi bunn-solid hypokonder!
Jeg sovnet med vifteovnen på 35 varmegrader i går. Det kjentes godt da jeg våknet. Det var glovarmt inne på rommet. Selvsagt blir man sår i halsen av sånt.
Men jeg har troa på at man kan styrke seg selv, så i dag ble det smoothie med masse blåbær for å få litt antioxidanter.
Så må man jo styrke immunforsvaret enda mer i disse dager. Derfor var det bare å sette i gang å brygge hekse-brygget mitt. Eple, grapefrukt, lime og selvsagt ingefær.
Det er de skolebok-lærde som sier det bare er tøys at dette fungerer, men jeg har faktisk troa på at man bygger opp immunforsvaret sitt med dette. Du vet hva de sier, tro kan flytte fjell!
