Vesla har tatt et kvantesprang innpå meg i alder. Det kjennes sånn ut i så fall. Hun er begynt å lese blogger og se på bloggerne. Hun har definitivt fått sin store favoritt, og det er noen flere hun beundrer masse.
Helt klart at glamfaktoren teller masse for håpefulle, men hun har antydning til reflekterte holdninger også. Vi snakket om ei jente som gråt endel, og jeg sa det ble vel mye følelser der. Mini-me så strengt på meg.
-Herrgud mamma! Ho har jo angst!
Jeg prøvde å forklare at jeg bare gjorde en betraktning, men hun var skeptisk til forklaringen min.
Selv om hun ikke klarer å se alt med nyanserte øyne ennå, er hun kritisk til endel ting hun ser i serien. Jeg lurte på om hun var kritisk til noe av det jeg skrev. Det var hun ikke, men jeg skjønte hun holdt noe tilbake. Jeg spurte på nytt, og etterhvert kom svaret.
-Du skriv jo så mye kjedelig!
Lucky me som har en slik enestående kritiker som inspirerer meg til å skrive meningsfylte innlegg. 😂
‘Vesla’ viser seg jammen som ei jente med meningers mot, ja (haha) Virkelig en fantastisk unge du har der, ass!
Samtidig kan jeg jo tilføye at jeg, som jo faktisk tilhører målgruppen, ikke kan si meg enig i hennes syn 😉
Ja, skulle egentlig ønske hun hadde litt mindre av det motet der av og til.
Men godt det klinger litt mer av innlegget hos målgruppen det er ment på. 😊
Kanskje ein fordel å skrive kjedeleg i dei håpefulle sine auge:-)God helg
Ja, tror vel interessefeltet mitt er litt kjedelig ut fra Veslas synspunkt 😊
Jeg liker bloggen din 🙂 ikke kjedelig <3
Takk 😊😊😊