Last Updated:

Snuppa hevder å ha nær døden opplevelse hver gang hun trener

Categories Blogg

I vår familie finnes det ingen dramaqueens. Ikke i hele tatt! Unntatt av og til, men det er ikke ofte. Ja, unntatt når Snuppa driver idrett da. DA har vi ei lita dramaqueen i huset!

Processed with VSCO with l6 preset

Enten det er håndball eller fotball så skader den ungen seg på de mest finurlige visene. Hun har etter eget utsagn hatt lårhalsbrudd, knekt flere ribbein, knust knærne og har hatt tarmslyng! Vi andre kaller det stort sett gangsperre. I dag kom hun hjem og påstod hun at hun hadde fått sepsis. Var jeg egentlig klar over at hun kunne dødd!?

Jeg er jo vant til at hun kommer hjem med verdenskartet på kroppen i form av blåflekker, men dette var jo litt mer spesielt, så jeg ville gjerne vite hva hun hadde gjort. Jo, hun hadde altså hatt keepertrening og slengt seg. Alt ved det normale med andre ord.

Snuppa HAR skadet seg mye på ordentlig også, men da syter hun aldri. Hun har hatt benbrudd, armbrudd, hjernerystelse, sårskader og det som ellers er mulig.

På en håndballkamp fikk jeg den helt store skrekken. Hun var litt høyere enn de fleste, spilte bekk og gikk på hoppskudd. Hun hadde såpass spenst at når hun hoppet opp ble det en markant høydeforskjell på henne og forsvarsspilleren.  Forsvarsspilleren satte to strake hender i ryggen på Snuppa, og dermed fikk hun et dytt rett i korsryggen. Som i sakte film så jeg henne falle bakover i luften før hun smalt rett i betongen og ble liggende urørlig og helt stille.
Jeg frøys til på tribunen, og jeg skjønte at det kunne være fatalt. Alle skjønte at det var alvorlig. Det var ikke en lyd i hallen og det kjentes ut som hvert sekund varte i flere minutter. Hun fikk åpenbart ikke puste! Hadde hun bare slått pusten ut av seg, eller hadde hun svelget tunga? Hva med nakken og hodet? Noen vred henne over på siden, og så kom skriket…

Sjelden har jeg vært så glad for å høre noen gråte som da. Jeg holdt på å sette i griningen selv. Jeg var så usigelig lettet. Det var sikkert ikke en like dramatisk opplevelse for andre som var i hallen, som det var for meg, men jeg var vettskremt.

Så når Snuppa nå kommer hjem og sutrer over at hun har fått sepsis på låret, sender jeg en varm tanke til den som holder ei hånd over den ungen og tenker takk og pris for at alt er ved det normale. Til henne hever jeg bare på øyenbrynet og sier tørt: «Slutt å syt. Man skal kjenn at man lev!

2 kommentarer

2 thoughts on “Snuppa hevder å ha nær døden opplevelse hver gang hun trener

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.