Da var 1. søndag i advent enslig her, og ventetiden til julen er begynt. Nå er det den tiden av året igjen. Deilig!
Selv om alt er på halv åtte her hjemme, med litt mer ugjorte oppgaver enn jeg foretrekker, er det likevel blitt advent i huset. Lysene er tent, og stjerna skinner. Adventsstaken er blitt forlagt, vel og merke, men ellers ser det ikke så verst ut. Ja, bortsett fra julegardinene til kjøkkenet. Jeg kan ikke for mitt bare liv, skjønne hvor jeg har lagt dem? De dukker nok opp til slutt.
Vesla har vært å drillet i ettermiddag, det var ei snill stund men vi ble ikke lenge. Mor er ennå nede for telling, og ingen vits å drive det så langt at det blir en ny runde med «cocktail hour.» Det ender bare med at mor er utslått på sofaen.
Vi har innført en liten kosestund hver søndag i advent. Da ser vi en julefilm, spiser pepperkaker og nyter kvelden sammen. Det er vår lille markering i ei ellers hektisk julestri.
Vi må ikke glemme hva som er viktig i adventen. Det er ikke stress og mas, eller gaver og overflod. Glem ikke at det er mange som gruer seg til høytiden. De som gruer seg til å kjenne på ensomheten, og det å være alene. Eller de som lite eller ingenting har, og som lurer på hvordan de skal klare å snu og vende på hver krone for å kunne unne seg litt ekstra.
Selv om jeg absolutt synes alle skal kose seg i adventen, håper jeg vi alle kan hjelpe noen som trenger det mer enn oss! Med det erklærer jeg meg for advents-klar og ønsker alle ei søt og hyggelig adventstid.