Litt stor i kjeften fortsatt

Denne helga har vært annerledes enn forventet. Jeg skulle ha stor-jente-tid hele helga, men forandring i planene gjorde at det ble hektisk nok. Fredag ble tilbragt med gode venner, lørdag og søndag var det tid for mamma-gjerninger. Ikke helt som planlagt, men fint likevel. Vesla hadde litt drill og litt ballett og mamma’n hang etter som et slips og var i transporttjeneste. Jeg ble IKKE avlønnet etter tariff.

Høsten er så vakker. Litt kaldt men så vakre farger. Å gå tur en søndag i byen er fint. Akkurat som alt sover, og bare hviler seg til mandagen skal starte og det blir fullt kjør igjen. Ingen biler, og ingen mennesker som haster rundt med handlenett eller stresskofferter. Ja, nå har vel de fleste byttet ut stresskofferten med sekk for lenge siden, men du skjønner tegningen?

Vesla skal ha to forestillinger med Skjønnheten og Udyret i dag. Det gledes. Det betød at Vesla hadde generalprøve på søndagen, og da ble det tid til sosialiserings-trening på den firbente i familien. Han trenger å trene på å være på plasser det mye skjer, for å bli vant til mye lyder og masse ting som skjer på en gang.

Han har en tendens til å være noe stor i kjeften når han møter andre firbente på tur. Han lider av toppen på selvbedrag. Selv om de han møter er VESENTLIG større enn han, tror han at han selv er 150 kg reine muskler, og kjempe skummel. Det må vi prøve å plukke bort. Etter å ha sett fra Bølle til Bestevenn har jeg funnet mange gode måter å trene det bort på.

Han var faktisk mer stresset over alt løvet som virvlet rundt han, og kunne ikke skjønne hvorfor han ikke fikk jage det. Han var bare så flink. Ikke kjeftet han på noen andre firbente, så han fikk masse godbiter. Gikk som en liten premie dott! Kråka derimot, den kjefta han på og forsøkte å jage flere ganger. Fortsatt stor i kjeften altså..