Da var det vår tur igjen. Vi har satt i verk ekstra smittevern og alarmberedskap hjemme. Mens en av jentene fikk vaksine måtte den andre testes og isoleres. Snuppa er nærkontakt.
Det merkes at vi er mer drillet nå enn tidligere. Ingen er stresset eller oppkavet, vi bare tilpasser oss situasjonen på best mulig måte. Klemmingen er jo det verste vi må avstå fra, og Snuppa må leve isolert fra oss andre en stund. Håndvask og spriting har vi jo uansett. Vesla har ikke møtt søsteren annet enn i forbifarten så det bør være trygt, men jeg har vært litt med henne.
De som driver smittesporing var likevel klar på at uten symptomer, trengte ikke Vesla og jeg å gå i karantene men bare holde oss unna Snuppa i mest mulig grad.
Snuppa på sin side er jo godt over middels sosial og ikke minst aktiv, så hun var ikke like fornøyd. Mamma’n på sin side liker karantene-livet hennes..
