“Jeg reiser hvor jeg vil, det er ikke myndighetene som skal bestemme hvor jeg skal tilbringe ferien!”

“Vi skal reise til Tyrkia i sommer. Erna sier vi skal bli hjemme. Det skal vi ikke! Det finnes alternativer. Regner med å kjøre til Danmark, så reiser vi ut derfra!”

Jeg har tilbragt store deler av sommeren i Tyrkia de siste årene, og savner varmen og rytmen i den hverdagen jeg har når jeg er der nede. Alt er så rolig og avslappende. Av og til bor jeg på Airbnb andre ganger på hotell. Når Vesla er med, velger jeg ofte hotell slik at vi treffer litt andre mennesker også.  Det er så deilig å ha en fast plass å reise til hvor vi har hovedferien.

Sånn blir det neppe i år. Når grensene åpner, er sannsynligvis Vesla begynt på skolen, så da er det for sent. Forhåpentligvis kommer det andre ferier vi kan gjøre det slik igjen.

Siden vi er på en og samme plass, er jeg med i noen grupper på facebook for nordmenn i området. Inne på en av de var det et innlegg om at Tyrkia åpner grensene 10. juni, og spørsmålet kom opp om hvem som skulle reise nedover. Det var mange som syntes det var gledelige nyheter, og som ytret ønske om å dra så snart det var mulig. Vel og merke mulig ut fra anbefaling fra NORSKE myndigheter. Ikke alle syntes det var nødvendig.

Det var de som mente at det var legalt å reise ned tross anbefalinger fra våre myndigheter, De diskuterte muligheter for å reise via andre land og ut. Noen har kjærester der nede og savnet er stort. Andre har familie og hus. Jeg skjønner det er kjedelig å ikke få reise. Vi synes også det. Vi har også veldig lyst. Jeg har heller ikke lyst å sitte hjemme i Norge hele ferien. Jeg har også lopper i blodet med tanken på at det finnes en hel verden der ute, og jeg er virus-fast her. Men jeg vil ikke ta sjansen på å reise nå.

Når jeg leser konspirasjonsteorier om at myndighetene har stengt grensen frem til 20. august for å sikre at nordmenn ferierer i eget land, og legger igjen pengene her hjemme, blir jeg litt forbauset over hvordan mange velger å tenke. Det å se ting ensidig ut fra et økonomisk perspektiv gjør meg litt sjakk matt. Jeg skjønner at ved å stenge grensene til 20. august, er barnefamiliene forhindret fra å reise. Det vil si at risikoen for at en ny bølge med covid-19 viruset reduseres. Kanskje er det tiden som trengs for å redusere spredningen av viruset i andre deler av verden også?

Det er også kommer føringer i forsikringsvilkårene om at dersom man velger å reise mot myndighetenes anbefaling,

Hvis du reiser mot myndighetenes (UD og FHI) råd, risikerer du avkortning hvis noe skulle skje, og i verste fall at reiseforsikringen din blir ugyldig. Det kan bli svært vanskelig og dyrt å bli stående i utlandet uten gyldig reiseforsikring, men først og fremst så bidrar du til økt smittefare. Du blir sannsynligvis også satt i karantene ved hjemkomst. Frende forsikring via DNB

Det er egoistisk å dra mot bedre vitende. Aldri i fredstid har så strenge restriksjoner blitt innført i Norge før. Det er en grunn til det. Denne nedstengningen har kostet mange milliarder, og det er en grunn til at regjering har sett seg nødt til å ta slike forhåndsregler. Det er for å redde liv!

Jeg har en oppfordring til de som tenker reise før det er tilrådelig og myndighetene åpner opp for det.

Om du ikke skjønner at jeg ikke har lyst å bli smittet, eller jeg ikke vil at du skal ta med smitte hit slik at noen av mine skal bli smittet, så burde du skjønne følgende:

Naboen din som ble permittert og har fått svi økonomisk, kommer til å bli klin forbannet på deg. Han har fått redusert sine inntekter og hatt usikker økonomi for at vi alle skal ta en dugnad. Han er neppe spesielt begeistret om du kommer hjem med smitte, og landet må innskrenkes igjen.  Det er ikke bare å drite i alt av restriksjoner fordi det ikke lengre behager deg som enkeltperson å følge det.

Covid-19 har tatt mye fra oss mens den har herjet, lagt samfunn nede med brukket rykk, virksomheter har bukket under, og viktigst av alt, den har kostet mange, mange liv.. Det er ikke bare deg selv det gjelder!